HR-1994-1001-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	1994-05-16
Publisert:	HR-1994-01001s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Høyesterett HR-1994-01001S , jnr 466/1994
Parter:
Forfatter:	Skåre, Gjølstad, Tjomsland
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §257, §258, Straffeprosessloven (1981) §388

A, født xx.xx.1972, som blant annet er siktet for overtredelse av straffeloven §257 jf §258, ble ved Nedenes forhørsretts kjennelse av 27 april 1994 besluttet løslatt fra varetektsfengsel. Politiet påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett, og kjæremålet ble gitt oppsettende virkning. Ved lagmannsrettens kjennelse av 2 mai 1994 ble A fortsatt varetektsfengslet frem til 26 mai 1994.

Ved forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse erklærte A at han påkjærte kjennelsen. Det er ikke gitt noen begrunnelse for kjæremålet. Hans forsvarer er gjort kjent med kjæremålet, og at det ikke er gitt noen begrunnelse for dette.

Politiet er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at dets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388. Det er ikke anført noe utvalget kan prøve.

Kjæremålet må etter dette avvises.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet avvises.