HR-1994-102-B - Rt-1994-1214
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-09-01 |
| Publisert: | HR-1994-00102-B - Rt-1994-1214 (389-94) * |
| Stikkord: | Sikring, Ildspåsettelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-00102 B, snr 108/1994. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Lars Frønsdal) mot A (Forsvarer: advokat Eilert Stang Lund). |
| Forfatter: | Gussgard, Bugge, Halvorsen, Aarbakke, Skåre |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §291, §292, §352, §39, §257, §258, §263, §34, §49, §60, §62, §63, Legemiddelloven (1964) §22, §43 |
Sarpsborg byrett avsa 21 april 1994 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1951, dømmes for overtredelse av straffeloven §292 jfr. §291, straffeloven §258 jfr. §257, straffeloven §258 jfr. §257 jfr. §49, straffeloven §257, straffeloven §257 jfr. §49, legemiddelloven §43 annet ledd jfr. §22 første ledd og straffeloven §352 annet ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, §63 og §263 til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder.
Til fradrag i straffen kommer 205 - tohundreogfem - dager for utholdt frihetsberøvelse i anledning saken jfr. straffeloven §60 første ledd.
2. Påtalemyndigheten gis fullmakt til overfor A å bruke de sikringsmidler som er nevnt i straffeloven §39 nr. 1 bokstav a - f, for et tidsrom av inntil 5 - fem - år.
3. I medhold av straffeloven §34 inndras til fordel for statskassen følgende gjenstander som er beslaglagt hos A:
En eske med kasett. 3 stk., 2 stk. krus, "fiskemotiv", I stk. snelle "Silstar" sort, I stk. fiskestang "VAK 63" grønn, I stk. fiskestang "Black Widow" modell BW 10, I stk. pose med div. fiskeutstyr innh. bl.a. sener, I stk. gul boks sluker, I stk. kniv laget av Helle - brun slire, I stk. kniv laget av Brusletto med brunt skaft og sort slire, I stk. fiskekniv Fiskars - sort skaft og brun slire, I stk. plastikkbøtte med div.skudd, I stk. rødsnelle - skjøteledning, I stk. skjøteledning med rød kontakter, I stk. liten eske med hullforsterkere, I stk. digital minuttur, I stk. påhengsmotor av type Suzuki 5 HK, 2 stk. markiser -rød/gulstripet.
4. A dømmes til å betale erstatning innen 14 - fjorten - dager til a) X IL ved leder B med kr 5000,- - kronerfemtusen 00/100. b) Gjensidige Forsikring med kr 1568793,- - kronerenmillionfemhundreogsekstiåttetusensyvhundreognittitre 00/100. c) Uni Storebrand med kr 152185,- - kroneretthundreogfemtitotusenetthundreogåttifem 00/100. d) C med kr 1884,- - kronerettusenåttehundreogåttifire 00/100."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til dommen.
Domfelte har anket over sikringsbemyndigelsen. Han hevder at det ikke foreligger en kvalifisert gjentakelsesfare for straffbare handlinger som kan medføre sikring, og at sikring i alle tilfelle må anses som en uforholdsmessig reaksjon.
Jeg finner at anken må forkastes.
Domfelte er funnet skyldig i brannstiftelse ved tre anledninger i 1993. Den første fant sted 2 april da han tente på sengeklær i en hytte med den følge at hytta ble totalskadet. Den andre skjedde 17 september da han tente på en brakke/ kiosk som lå tett inntil en hytte. Hytta brant ned. Den tredje gangen - 28 september - tente han på en vedstabel under en hytte, som også ble totalskadet. Alle brannstiftelsene skjedde om natten. Skadene beløp seg til ca 2,4 mill kr Domfelte har forklart at han tente på for å skjule innbrudd han hadde begått i hyttene, idet han hadde glemt å ta på seg hansker. Byretten har ikke ansett denne forklaringen troverdig, og har lagt til grunn at brannene må oppfattes som protesthandlinger og uttrykk for aggresjon.
For øvrig gjelder dommen 29 grove tyverier, 7 forsøk på dette, 1 tyveri, 2 forsøk på tyveri, samt bruk av hasj. Med ett unntak er tyveriene skjedd fra hytter.
Domfelte ble 27 september 1974 dømt for å ha satt fyr på et våningshus som brant ned, og for å ha forsøkt å sette fyr på et annet. Det ble dengang gitt sikringsbemyndigelse for 5 år.
Judisiell observasjon av 24 januar 1994 med tilleggsuttalelse av 25 februar konkluderer med at domfelte har mangelfullt utviklede og varig svekkede sjelsevner, og at det er fare for gjentagelse av straffbare handlinger. De sakkyndige antar at han intelligensmessig har en IQ rundt 60. De anfører at han har vært "noe avvikende i sin personlighet, og dette avviket har også vært av vesentlig betydning for at han er blitt avhengig av alkohol og medikamenter. Hans rusmisbruk har endret hans personlighet ytterligere og også svekket hans kontrollmekanismer". Det er ikke funnet tegn til at han er sinnsyk i straffelovens forstand. Jeg legger de sakkyndiges konklusjoner til grunn.
Jeg leser herredsrettens dom slik at retten har funnet at det foreligger en kvalifisert fare for gjentatte ildspåsettelser. Jeg er enig i det. De tre ildspåsettelsene han nå er dømt for, er foretatt til ulike tidspunkter, og han er tidligere dømt for det samme. Den tidligere dommen må i den sammenheng det her gjelder, tillegges en viss vekt, selv om den ligger langt tilbake i tid. Domfelte har forklart at de straffbare forhold skjedde under påvirkning av alkohol. Han har åpenbart et alkoholproblem. Når også hans evnenivå og de sakkyndiges uttalelse om at hans kontrollmekanismer er svekket, tas i betraktning, mener jeg at kravet om kvalifisert gjentakelsesfare må anses oppfylt.
Gjentakelsesfaren begrunner etter min mening at samfunnets krav på beskyttelse må prioriteres. Jeg kan ikke se at det er i strid med Høyesteretts praksis at sikringsbemyndigelse gis i et tilfelle som dette. Ildspåsettelsene voldte ikke fare for menneskeliv, men uansett gjelder det her alvorlige forbrytelser som samfunnet må ha anledning til å beskytte seg mot gjennom sikringsinstituttet.
Det foreligger opplysninger i saken som tilsier at domfelte vil kunne klare seg bra dersom han får den støtte han trenger ved løslatelsen etter soning av herredsrettens dom. Sikringsbemyndigelsen vil kunne medføre en slik støtte, bl a ved at det blir oppnevnt en tilsynsfører. På grunnlag av aktors uttalelser går jeg ut fra at soning i frihet er det aktuelle alternativ ved soningstidens utløp. Jeg er imidlertid enig med herredsretten i at påtalemyndigheten bør ha tvangsmidler til rådighet.
Jeg stemmer for denne kjennelse :
Anken forkastes.