HR-1994-105-B - Rt-1994-1214
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-09-01 |
| Publisert: | HR-1994-00105-B - Rt-1994-1214 (391-94) * |
| Stikkord: | Legemsbeskadigelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-00105 B, snr 64/1994. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Bente B Roshauw) mot A (Forsvarer: advokat Ole A Bachke jr). |
| Forfatter: | Halvorsen, Aarbakke, Gussgard, Bugge, Skåre |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §52, §53, §54 |
Bergen byrett avsa 29 november 1993 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1953, dømmes for overtredelse av Straffeloven §229, 1. straffalternativ til en straff av fengsel i 21 -tjueen- dager samt en bot stor kr 2000,- -totusen-. Subsidiært, dersom boten ikke betales eller kan inndrives, fengsel i 15 -femten- dager."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har anket over straffutmålingen,
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
Saken gjelder legemsbeskadigelse av domfeltes forlovede ved flere slag med knyttet neve mot ansiktet. Dette resulterte i at et skall av en fortann ble slått av og at fornærmede fikk bloduttredelse og hevelser i ansiktet.
Selv om legemsbeskadigelsen her ikke var alvorlig, er slag med knyttet neve mot ansiktet en handling av så graverende karakter at det etter rettspraksis normalt skulle ha vært idømt ubetinget fengselsstraff, slik byretten har gjort. Når jeg i denne sak allikevel er kommet til at fengselsstraffen kan gjøres betinget, skyldes det omstendigheter forut for skadetilføyelsen og domfeltes meget vanskelige livssituasjon som nå er radikalt endret.
Voldshandlingen fant sted etter en langvarig fyllefest hvor både domfelte og hans forlovede ble sterkt beruset. Håndgripelighetene skjedde som avslutning av en kraftig krangel, som antagelig kan ha dreiet seg om noen penger, men hvor også momenter av mer eller mindre berettiget sjalusi kan ha spilt inn. Situasjonen synes best å kunne beskrives som "fyllerør".
I tillegg kommer at domfelte ifølge legeerklæring av 10 desember 1993 fra overlege dr.med. Ole Bernt Fasmer ved psykiatrisk avdeling, X Sykehus i Y, etter at hans kone begikk selvmord 10 oktober 1992 under en manisk depressiv sinnslidelse, har hatt meget store psykiske vanskeligheter. Han har vært under behandling ved sykehusets poliklinikk gjennom flere perioder.
Fra legeerklæringen som er fremkommet etter byrettens dom, gjengir jeg den avsluttende vurdering:
"Pasienten har en reaktiv depressiv tilstand, tidligere med psykotiske opplevelser, men ikke psykotisk nå. Tilstanden har til dels vært preget av betydelige selvmordstanker og også et selvmordsforsøk. Er fortsatt i behov av oppfølgning her ved Poliklinikken (samtaler og antidepressiv medikasjon). Er sykemeldt. Har vært sykemeldt mesteparten av året. Selv om han ikke er akutt suicidal nå tror jeg at han fort kan reagere med sterke selvmordstanker og impulser ved økende ytre press, f.eks. fengsling. Jeg vil derfor be om at dette blir tatt hensyn til når en vurderer straffereaksjoner mot ham. Jeg mener at slik som han fungerer nå må han regnes som soningsudyktig."
Domfeltes livssituasjon er i Høyesterett opplyst nå å være radikalt endret til det bedre. Etter å ha gått sykemeldt i mesteparten av 1993 og i begynnelsen av 1994, ble han friskmeldt 18 april 1994. Han kom tilbake til den faste stilling som han hadde hatt i åtte år, og som arbeidsgiveren hadde holdt åpen for ham. Han har nå helt sluttet med sitt alkoholmisbruk, brudt med sin forlovede og etablert et nytt hjem med sine to barn, henholdsvis 17 og 18 år gamle. Barna var tidligere plassert i fosterhjem etter sin mors død.
Jeg finner etter dette at fengselsstraffen kan gjøres betinget, men med bibehold av boten, og stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.