HR-1994-1078-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-05-27 |
| Publisert: | HR-1994-01078s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-01078S , jnr 539/1994. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Smith, Gjølstad, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §168, §270, §182, §183, §257, §258, §271, §272, §317, §318, §333, §49, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §12, §24, §31, §5, Straffeprosessloven (1981) §317, §350 |
Oslo byrett avsa 2. mars 1994 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1970, dømmes for overtredelse av straffeloven §168 2. str.alt., straffeloven §272 annet ledd nr 1, straffeloven §272 første ledd, straffeloven §271 jf §270, straffeloven §270, straffeloven §270 jf §49, straffeloven §318 første ledd jf §317, straffeloven §183, straffeloven §182 første ledd annet straffalternativ, straffeloven §258 jf §257, straffeloven §257, straffeloven §333, vegtrafikkloven §31 jf §5 jf skilt 362, vegtrafikkloven §31 jf §12 annet ledd og vegtrafikkloven §31 jf §24 første ledd første punktum, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i straffen tilkommer han 22 - tjueto - dager for utholdt varetekt. Han frifinnes for foholdene nevnt i hovedtiltalens post IV, X d, XI og XIV h.
2. A dømmes til å betale erstatning til: X med kr 160,-, Y med kr 16533,-, Z med kr 3114,30, Æ med kr 8740,-, Ø med kr 72811,30 Kreditkassen med kr 50933,-, Den Norske Bank med kr 6000,-. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 2000,- - totusen - som forfaller til betaling 2 - to - uker etter forkynnelsen av dommen."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har påanket straffutmålingen idet det gjøres gjeldende at det burde ha vært avsagt dom på samfunnstjeneste. Forsvareren viser til at domfelte etter en vanskelig oppvekst, nå har klart å etablere seg med arbeid, bolig og samboer, og er inne i en positiv utvikling.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at straffen bør settes noe ned, jf straffeprosessloven §350 første ledd nr 3.
Domfellelsen gjelder en lang rekke forhold, falske forklaringer, forsikringsbedragerier, bedragerier, bruk av falske dokumenter, grove tyverier og veitrafikkforseelser. Det må idømmes en straff på mer enn 1 år, og utvalget er enig med byretten i at det ikke er grunnlag for samfunnstjeneste i dette tilfellet. Saken i Rt-1993-240, som er påberopt, lå annerledes an på flere punkter.
Utvalget finner imidlertid at fengselsstraffen er kommet noe for høyt. De pådømte forhold er i det alt vesentlige begått i 1992. Byretten har pekt på at domfelte i tiden etter synes å ha endret sin livsstil. I denne situasjon bør det etter utvalgets syn legges noe mer vekt på tidsmomentet enn byretten synes å ha gjort.
Utvalget finner at straffen passende kan settes til fengsel i 1 år og 2 måneder.
Slutning:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 1 -ett- år og 2 - to- måneder med fradrag for 22 - tjueto - dager for varetektsfengsel.