Hopp til innhold

HR-1994-110-B - Rt-1994-1058

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1994-09-02
Publisert: HR-1994-00110-B - Rt-1994-1058 (336-94)
Stikkord: Vegtrafikkrett, Uaktsom kjøring, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1994-00110 B, snr 140/1994.
Parter: Påtalemyndigheten (Aktor: kst statsadvokat Wenche F Gjelsten) mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae).
Forfatter: Coward, Tjomsland, Skåre, Gjølstad, Holmøy
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §13, §15, §16, §17, §3, Straffeloven (1902) §63, §31


Nordmøre herredsrett avsa 18 april 1994 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1949, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første ledd, jfr §3, jfr §17, jfr §16, annet ledd, jfr §13, §15 og §16, jfr Kgl.res. av 21. mars 86, jfr Samferdselsdepartementets vedtak av 24. november 80 om delegering av myndighet etter loven, jfr forskrift om bruk av kjøretøy av 25. januar 90 §3-4 nr 4, jfr nr 3, og §25-11, alt sammenholdt med straffeloven §63, til en straff av fengsel i 24 - tjuefire - dager.

2. Han dømmes til innen 2 - to - uker å erstatte det offentliges saksomkostninger med kr 4000,- - firetusenkroner."

Saksforholdet og den domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.

Politiet utferdiget opprinnelig forelegg i saken, med en bot på 4 000 kroner. Forelegget ble imidlertid ikke vedtatt, og saken kom opp for herredsretten, som i juni 1993 avsa dom på ubetinget fengsel i 24 dager. Etter anke fra den domfelte ble dommen opphevet av Høyesteretts kjæremålsutvalg fordi det ikke var oppnevnt forsvarer. Ved den nye behandlingen i herredsretten i april 1994 ble resultatet det samme som i første omgang.

Den domfelte har anket over straffutmålingen.

Jeg er kommet til at anken må forkastes.

Dommen gjelder overtredelse av kravet i vegtrafikkloven §3 om hensynsfull, aktpågivende og varsom ferdsel, og dessuten overtredelse av regler om merking av utstyr som stikker ut fra kjøretøyer, om lysutstyr på kjøretøyer og om registrering av motorvogner, påsetting av kjennemerker m v. - Det forholdet saken gjelder, fant sted i oktober 1992. Den domfelte, som eier en skogsmaskin med store dimensjoner, skulle frakte maskinen fra ett oppdrag til et annet. Skogsmaskinen ble opprinnelig fraktet på en trailer. Xtunnelen på riksvei 70 i Y viste seg imidlertid å være for lav til at traileren med maskinen på kunne komme gjennom. Etter samråd med trailerføreren kjørte den domfelte skogsmaskinen på egne hjul inn i tunnelen, uten at den var merket og lyssatt som påbudt. Traileren kjørte foran for at det ikke skulle oppstå risiko for møtende trafikk. Men maskinen var vanskelig å oppdage bakfra, og en varebil som kom bak, kjørte inn i den. Bilen ble sterkt skadet, og føreren fikk høyre ben knust, slik at det er usikkert om han kan begynne igjen i sitt gamle yrke som rørlegger.

Herredsretten har anført at den domfeltes opptreden var "nærmest ... hensynsløs", at den skjedde "av bekvemmelighetshensyn" for ham selv, at skogsmaskinen inne i tunnelen representerte "en alvorlig trafikkfelle for andre vegfarende", og at det var "bare tilfeldigheter som gjorde at ulykken ... ikke fikk et langt alvorligere utfall".

Jeg tar ikke stilling til om det er treffende å karakterisere den domfeltes opptreden som hensynsløs. I alle fall mener jeg at det her er tale om graverende uaktsomhet, som gjør at det bør idømmes ubetinget fengselsstraff. Det at politiet opprinnelig hadde utferdiget et forelegg på bøtestraff, kan ikke føre til noe annet resultat. Heller ikke den relativt lange tiden - 22 måneder - som er gått siden kjøringen fant sted, kan etter min mening begrunne nedsettelse av straffen.

Jeg stemmer etter dette for denne kjennelse:

Anken forkastes.