HR-1994-1152-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-06-09 |
| Publisert: | HR-1994-01152s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-01152, jnr 557/1994. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Langvand, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §227, §228, §257, §391, §391a, §44, §49, §52, §60, §62, §63, Legemiddelloven (1964) §22, Straffeprosessloven (1981) §294, §350, §360 |
Bergen byrett avsa 10 februar 1994 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1966, dømmes for tre forbrytelser mot straffeloven §227 første ledd, to forbrytelser mot straffeloven §228 første ledd, en forbrytelse mot straffeloven §228, første ledd jfr. §49, en forbrytelse mot legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd, en forseelse mot straffeloven §391 og to forseelser mot straffeloven §391a, jfr. §257, til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder, hvorav 90 - nitti - dager gjøres betinget med 2 - to - års prøvetid, jfr. straffeloven §52 flg., alt sammenholdt med straffeloven §62, første ledd og §63 annet ledd.
Han tilkommer 38 - trettiåtte - dagers fradrag for utholdt varetekt, jfr. straffeloven §60 første ledd.
2. A, født xx.xx.1966, frifinnes for tiltalebeslutningen av 26. november 1993, post I/2 og post II."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til byrettens dom.
Domfelte har anket over saksbehandlingen og lovanvendelsen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at dommen må oppheves, jf straffeprosessloven §350 første ledd nr 1 jf §360 første ledd.
Det fremgår av dommen at forsvareren i byretten under henvisning til straffeloven §44 påsto at domfelte måtte bli å frifinne fordi han var sinnssyk på gjerningstiden. Det fremgår videre av dommen at domfelte i tiden fra 7 desember 1992 til 15 januar 1993 var innlagt ved Psykiatrisk klinikk, Haukeland sykehus. Han ble derfra overført til Solli nervesanatorium. Epikrisen fra Haukland konkluderte med at det kunne foreligge en alvorlig sinnslidelse hos domfelte. Retten refererer også til en uttalelse fra politilegen i Bergen. Etter en foreløpig observasjon av domfelte konkluderte politilegen med at det primære ved vurderingen av domfeltes tilstand ikke var rusmiddelbruk, men en underliggende psykotisk tilstand. Det uttales videre av politilegen at han uten en mere omfattende undersøkelse fant det vanskelig å uttale seg om domfeltes psykiske tilstand, men dersom påtalemyndigheten ikke av prosessøkonomiske grunner fant å ville henlegge sakene ville han foreslå full judisiell observasjon.
Det har ikke vært foretatt ytterligere observasjon av domfelte. Under disse omstendigheter finner utvalget at saken ble pådømt av byretten uten at den var tilstrekkelig opplyst, jf straffeprosessloven §294. Byrettens dom med hovedforhandling må derfor bli å oppheve.
Slutning:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.