HR-1994-118-B - Rt-1994-1130
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-09-27 |
| Publisert: | HR-1994-00118-B - Rt-1994-1130 (351-94) |
| Stikkord: | Sedelighetsforbrytelse, Incest, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-1994-00036 - Høyesterett HR-1994-00118 B, snr 72/1994. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Bjørn K Soknes) mot A (Forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Dolva, Aarbakke, Gussgard, Hellesylt, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, §207, §62 |
Gulating lagmannsrett avsa 2 februar 1994 dom med denne domsslutning:
"1. A dømmes for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ, straffeloven §196, straffeloven §207 første ledd, 2. straffalternativ, jfr. straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 2 - to - år og 2 - to - måneder.
2. Saksomkostninger blir ikke ilagt."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av dommen.
Domfelte har anket over straffutmålingen.
Domfelte er en 51 år gammel mann, tidligere ustraffet. Han er dømt for utuktig omgang med sin datter. Den utuktige omgang har hatt en omfattende karakter og har blant annet bestått i flere samleier både før og etter at datteren fylte 14 år. Forholdet fant sted over en treårsperiode fra datteren var om lag 12 1/2 år. Fornærmede er påført betydelige psykiske problemer, og hun har fått omfattende behandling for dette, men det er fortsatt fare for ytterligere senvirkninger.
I anken er det framholdt at tidsforløpet gjør at det bør utmåles en betydelig mildere straff enn lagmannsretten har gjort. Det gikk nær ti år fra forholdet opphørte i desember 1982 til det ble anmeldt - fornærmede var da 25 år. Opphøret av det straffbare forhold ligger nå nesten 12 år tilbake i tiden. Forsvareren har vist til at det i lagmannsrettens straffutmålingsbetraktninger er bemerket at: "... handlingene har skjedd jevnlig, bortsett fra perioder da tiltalte har vært delvis borte fra hjemmet - i 1979 og 1981" - det dreide seg om perioder fra februar til juni/juli da han bare var hjemme enkelte helger. Forsvareren har reist spørsmål om det da er riktig å bedømme forholdet som et fortsatt forhold, slik som lagmannsretten har gjort. Jeg kan imidlertid ikke se at Høyesterett har grunnlag for å legge noe annet til grunn.
Ved straffutmålingen viser jeg til at det ikke er uvanlig at sedelighetsforbrytelser overfor mindreårige kommer til pådømmelse etter lang tid. Dette har sammenheng både med forholdenes art og med det nære forhold som det ofte er mellom fornærmede og den som forgår seg. Dette gjør at man ikke kan legge den samme vekt på tidsforløpet ved denne type forbrytelser som ellers. På bakgrunn av praksis finner jeg at det ved et så langvarig og grovt misbruk av eget barn som her må reageres med en lang ubetinget fengselsstraff, selv om forholdet ligger langt tilbake i tiden. Likevel må et så langt tidsforløp gi seg et betydelig utslag. Selv om lagmannsretten har tatt et visst hensyn til tidsforløpet, finner jeg at det bør gi seg noe større utslag enn lagmannsretten har gjort. Jeg finner at straffen bør settes til fengsel i ett år og ni måneder. Jeg viser blant annet til dommen i Rt-1994-461, lnr 6/1994.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 1 - ett - år og 9 - ni - måneder.