HR-1994-1190-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-06-16 |
| Publisert: | HR-1994-01190s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-01190S , jnr. 532/1994. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Sinding-Larsen, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §33, Straffeprosessloven (1981) §388, §22, §31, §174 |
Bergen politikammer innga 8 mars 1994 begjæring til Bergen forhørsrett om samtykke i medhold av vegtrafikkloven §33 nr 5 til å holde førerkortet til A, født xx.xx.1969, beslaglagt inntil straffesak mot ham for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jf §22, første ledd, var endelig avgjort, dog ikke ut over 24 januar 1995.
Forhørsretten avsa 23 mars 1994 kjennelse med slik slutning:
"Politiet kan holde førerkortet til A fortsatt beslaglagt inntil saken er rettskraftig avgjort, dog ikke ut over 24. juni 1994."
Ved Gulating lagmannsretts kjennelse av 8 april 1994 ble siktedes kjæremål mot kjennelsen forkastet.
Siktede har den 5 mai 1994 påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg under henvisning til straffeprosessloven §388 nr 3, idet han hevder at det foreligger en uriktig rettsanvendelse. I kjæremålet er det særlig anført:
Kjennelsen innebærer et uforholdsmessig inngrep. Ved tolkningen av uforholdsmessighetskriteriet i straffeprosessloven §174 må det foretas en helhetsvurdering av siktedes tidligere, nåværende og fremtidige situasjon. Han har hatt en vanskelig ungdom med tidvis bruk av narkotiske stoffer, men er nå rehabilitert og driver et nyetablert transportbyrå der han sysselsetter 3 personer. Firmaets drift er avhengig av ham. I den situasjon som nå er oppstått, vil han måtte selge firmaet.
Den lovovertredelse siktelsen gjelder, skjedde i en vanskelig situasjon og etter et sykehusopphold hvor han hadde fått foreskrevet medikamenter. Lagmannsretten har i for stor grad lagt vekt på overtredelsens art og ikke foretatt den nødvendige helhetsvurdering av hans og de ansattes situasjon.
Det er inngitt ytterligere et prosesskrift av 3 juni 1994 hvor det anføres at lagmannsretten har bygget på feil lovtolking ved avgjørelsen av om førerkortbeslaget er et uforholdsmessig inngrep.
A har nedlagt slik påstand:
"Gulating lagmannsrett sin kjennelse i straffesak nr. 94 - 00396 oppheves."
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det foreligger et kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalgets kompetanse er da begrenset i henhold til straffeprosessloven §388. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens lovtolking som utvalget kan prøve.
Siktede hadde for forhørsretten gitt utførlige opplysninger om sin situasjon. Disse er gjengitt i rettsboken og omtalt i forhørsrettens kjennelse. Lagmannsretten har vært kjent med de problemer som beslaget av førerkortet medfører, men har tiltrådt forhørsrettens begrunnelse for samtykket til fortsatt beslag av førerkortet.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at det foreligger noen lovtolkingsfeil i forbindelse med lagmannsrettens vurdering i henhold til straffeprosessloven §174 av om beslaget ville innebære et uforholdsmessig inngrep. Den konkrete vurdering kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Avgjørelsen er enstemmig.
Kjennelse:
Kjæremålet forkastes.