HR-1994-1198-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-06-16 |
| Publisert: | HR-1994-01198s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-01198, jnr 631/1994. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Sinding-Larsen, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §260, Veitrafikkloven (1965) §31, §393, §54, §60, §62, §63, Fengselsloven (1958) §41, §22, §24, Straffeprosessloven (1981) §171, §174, §184, §185, §187, §388 |
Larvik byrett avsa 9 mai 1994 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1969, dømmes for overtredelse av straffeloven §260, første og fjerde ledd, vegtrafikkloven §31, første ledd, jfr. §22, første ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §24, første ledd 1. pkt. til en straff av ubetinget fengsel i 6 - seks - måneder, samt en ubetinget bot stor kr 5000,- - kronerfemtusen - subsidiært fengsel i 15 - femten - dager.
Straffeloven §62, første ledd og §63 annet ledd er gitt anvendelse.
I fengselsstraffen gjøres fradrag med 32 - trettito - dager for varetekt, jfr. straffeloven §60. Straffen er fellesstraff med resttiden på 82 - åttito - dager etter prøveløslatelse fra straff utmålt ved Larvik forhørsretts dom av 2. august 1993, jfr. straffeloven §54, nr. 3, jfr. fengselsloven §41.
2. A frifinnes for overtredelse av straffeloven §393."
A har anket dommen for så vidt gjelder straffutmålingen. Da dommen ble avsagt, satt A varetektsfengslet. Den 2 juni 1994 begjærte påtalemyndigheten fortsatt varetektsfengsling av Tinnesand under henvisning til straffeprosessloven §187, §185, jf §171 første ledd nr 3. Larvik forhørsrett avsa 3 juni 1994 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1969, blir i medhold av straffeprosessloven §187, jfr. §185, jfr. §171, første ledd nr. 3, å holde i varetektsfengsel inntil annet bestemmes av påtalemyndigheten eller retten, dog ikke ut over 01. juli 94 kl. 15.00."
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Agder lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 8 juni 1994 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet vert forkasta."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsretten har tolket straffeprosessloven §174 første ledd feil når den er kommet til at fortsatt fengsling ikke vil utgjøre et uforholsmessig inngrep. Det er vist til at domfelte ved fengslingstidens utløp vil ha sittet 86 dager i varetekt, noe som i henhold til praksis tilsvarer en fengselsstraff på 144 dager med prøveløslatelse. Domfeltes reelle mulighet til å få en redusert fengselsstraff ved sin anke over straffutmålingen vil således langt på vei være fjernet. Subsidiært er det anført at lagmannsrettens kjennelse ikke tilfredsstiller de krav til begrunnelse som følger av straffeprosessloven §184 annet ledd, og at kjennelsen må oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil. Det er nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt: A løslates.
Subsidiært: Lagmannsrettens kjennelse oppheves."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling. Dette kan utvalget prøve, jf straffeprosessloven §388.
Forhørsretten la til grunn at det forelå stor fare for gjentakelse av straffbare handlinger dersom domfelte ble løslatt. Verken det forhold at domfelte hadde anket over straffutmålingen i dommen av 9 mai 1994 eller andre omstendigheter medførte etter rettens mening at fortsatt fengsling kunne anses som et uforholdsmessig inngrep.
Lagmannsretten har i sin kjennelse gjengitt hovedinnholdet i domfeltes kjæremålserklæring, og har under henvisning til gjentakelsesfaren, erklært seg enig med forhørsretten i spørsmålet om fortsatt fengsling kunne anses som et uforholdsmessig inngrep.
Kjæremålsutvalget finner at lagmannsrettens premisser tilfredsstiller kravene i straffeprosessloven §184 annet ledd, og kan ikke se at lagmannsretten har fortolket lovens §174 første ledd uriktig. Den konkrete vurdering av om fengslingen vil være et uforholdsmessig inngrep, kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålsutvalget har for øvrig ved beslutning av i dag nektet domfeltes anke over dommen av 9 mai 1994 fremmet til Høyesterett. Utvalget forutsetter at domfelte blir overført til soning umiddelbart.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.