HR-1994-1199-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-06-16 |
| Publisert: | HR-1994-01199s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-01199, jnr 513/1994. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Holmøy, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §196, Straffeprosessloven (1981) §392, §212, §226, §294, §388, §391 |
A, født xx.xx.1956, ble ved Midhordland herredsretts dom av 30 september 1992 dømt til fengsel i et år og seks måneder for overtredelse av straffeloven §196 første ledd og §212 annet ledd første straffalternativ.
A begjærte den 9 mars 1993 gjenopptakelse av saken i medhold av straffeprosessloven §391 nr 3 og §392 annet ledd. Midhordland herredsrett avsa den 14 mai 1993 kjennelse med slik slutning:
"Gjenopptagelse i sak 528/92, Den offentlige påtalemyndighet mot A, født xx.xx.1956, tas ikke til følge."
A påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 16 juli 1993 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg som den 9 september 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves."
Gulating lagmannsrett har den 14 mars 1994 avsagt ny kjennelse i saken. Kjennelsen har slik slutning:
"Kjæremål fra A med begjæring om gjenopptagelse av straffesak mot ham forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg under henvisning til straffeprosessloven §388 nr 2 og 3.
Han har anført at prinsippene nedfelt i straffeprosessloven §226 tredje ledd og §294 synes tilsidesatt, og at lagmannsretten har tolket straffeprosessloven §392 annet ledd uriktig.
Det er videre anført at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil ved ikke å ha besluttet bevisopptak av domfeltes hustru og en overlege ved Haukeland sykehus for å få en avklaring av om domfelte faktisk var i stand til å kunne utføre slike overgrep pga en kjønnssykdom han led av. Han mener at det også er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke foretok befaring på to av de stedene hvor det skal ha skjedd overgrep. Slik befaring, samt bevisopptak av ytterligere vitner ville klarlagt at det ikke var mulig for domfelte å foreta de utuktige handlinger han er dømt for å ha foretatt bl a i tidsrommet 21 til 23 august 1989. Videre ville ytterligere bevisopptak av domfelte og hans hustru vise at han rent faktisk ikke hadde hatt tid til å foreta de handlinger han er dømt for den 28 august 1989. Kjæremålet inneholder for øvrig angrep på flere punkter i lagmannsrettens bevisbedømmelse. Det er nedlagt slik påstand:
"Kjæremål fra A til Gulating lagmannsrett med begjæring om gjenopptakelse av straffesaken mot ham, tas til følge."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det foreligger et kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf straffeprosessloven §388.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten har fortolket noen bestemmelse i straffeprosessloven uriktig eller begått noen saksbehandlingsfeil.
Det ble i forbindelse med kjæremålet til lagmannsretten foretatt politiavhør av en rekke personer, etter domfeltes ønske. Det forelå en fotomappe i saksdokumentene, og denne må anses tilstrekkelig til å vurdere hytta og området omkring denne. Ut fra den legeerklæring som forelå om domfeltes kjønnssykdom, var det heller ingen grunn til å foreta bevisopptak av den legen som hadde utferdiget legeerklæringen, eller av domfeltes hustru. Det var ikke påberopt nye momenter i denne forbindelse.
Lagmannsretten har nå vurdert gjenopptakelsesspørsmålet etter straffeprosessloven §392 annet ledd slik bestemmelsen lyder etter endring 11 juni 1993. Lagmannsretten har vurdert både om det foreligger særlige forhold som gjør det tvilsomt om dommen er riktig, og om det foreligger tungtveiende grunner som taler for at skyldspørsmålet blir prøvet på ny, og har funnet at ingen av disse vilkår er til stede. Lagmannsrettens avgjørelse bygger på en riktig tolking av §392 annet ledd. De vurderinger som er foretatt, kan kjæremålsutvalget ikke overprøve.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.