HR-1994-129-K - Rt-1994-421
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-03-03 |
| Publisert: | HR-1994-00129-K - Rt-1994-421 (95-94) |
| Stikkord: | Familierett, Barnerett, Sivilprosess, Sakkyndige |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-1993-00528 A - Høyesterett HR-1994-00129 K, jnr 68/1994. |
| Parter: | Y og X (advokat John Berg) mot Stjørdal kommune (advokat Roald Engeness). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Schei |
| Lovhenvisninger: | Barnevernloven (1992) §4-19, Sosialtjenesteloven (1991) §9-10, §7-1 |
Ved stevning av 30 juni 1993 til Æ herredsrett reiste Y og X søksmål mot Stjørdal kommune med påstand om utvidelse av samværsrett med sønnen S, født xx.xx.1991, fastsatt av fylkesnemda den 4 mai 1993 i medhold av barnevernloven §4-19. Barnet er plassert i fosterhjem, og foreldrene var gitt adgang til samvær hver åttende uke med inntil tre timers samvær hver gang. Herredsretten avsa 30 september 1993 dom hvorved Stjørdal kommune ble frifunnet. Y og X påanket dommen til Frostating lagmannsrett. De ba om at det ble oppnevnt en sakkyndig for å vurdere omfanget av samværsretten. Forberedende dommer i lagmannsretten besluttet den 7 februar 1994 følgende:
"I henhold til barnevernloven §7-1 (i) jf sosialtjenesteloven §9-10 fjerde ledd skal lagmannsretten settes med 2 fagkyndige og 2 lege meddommere. En finner av den grunn unødvendig å oppnevne særskilt sakkyndig for lagmannsretten, slik den ankende part har begjært."
Y og X har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsretten for å kunne treffe en avgjørelse om samværsretten bør ha inngående kjennskap til de ankende parter, og deres øvrige familie. Den tidligere sakkyndige rapporten er snart to år gammel samtidig som den i liten grad vurderte samværsordningen. I denne tid har de ikke vært underlagt noen vurdering for å klargjøre deres omsorgsevne eller evnen til å ha samvær med sitt barn. De oppnevnte fagkyndige meddommere vil ikke ha den mulighet som en sakkyndig til å vurdere hvilken samværsordning som bør fastsettes. En sakkyndig vil kunne ha samtaler i mer uformelle rammer både med partene selv og besteforeldre m fl. Begjæringen bør tas til følge når det er sannsynlig at dette vil sikre et godt og sikkert avgjørelsesgrunnlag. En sakkyndig vurdering vil kunne ha stor betydning for resultatet i saken.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Det oppnevnes minst en sakkyndig til å vurdere den samværsordning som bør fastsettes mellom de biologiske foreldre og S."
Stjørdal kommune har anført at lagmannsretten har slik sammensetning at den på betryggende måte kan vurdere det som er relevant for å treffe riktig avgjørelse i saken. Det sentrale er ikke en vurdering av foreldrenes omsorgsevne eller evnen til å ha samvær med sitt barn. Det sentrale er at barnet oppfatter fosterforeldrene som sine foreldre. Med den alder og utvikling som barnet har, har det ikke mulighet til å forstå at andre voksne som kommer på besøk er biologiske foreldre uten hensyn til om de bruker betegnelsen mor/far eller mamma/pappa. Samværsretten må på dette alderstrinnet ha som utgangspunkt at han skal ha en trygg tilværelse hos fosterforeldrene som de primære omsorgspersoner. Samværsretten må ha som målsetting at det kan etableres et bekjentskap mellom de de biologiske foreldre og barnet som gjør det mulig ut fra alder og utvikling å gjøre barnet kjent med på en naturlig måte hvem som er de biologiske foreldre. Kjæremålet viser at foreldrene ikke har forståelse for barnets behov ut fra hans alder og utvikling. Det kan vanskelig sees at sakkyndige kan bringe frem noe nytt av betydning. Vedtak om samværsrett må antas å ha begrenset rettskraftsvirkning slik at vedtaket kan endres når forholdene tilsier det.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Kjæremålet forkastes."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det har full kompetanse i saken. Utvalget kan prøve også lagmannsrettens rent skjønnmessige vurderinger. En annen sak er at det bør vises forsiktighet med å overprøve slike vurderinger hvor det fremtrer som tvilsomt om det er tilstrekkelig grunn til å oppnevne sakkyndig.
Kjæremålsutvalget er kommet til at det bør oppnevnes sakkyndig. Omfanget av samværsretten skal bestemmes ut fra barnets behov. For å klarlegge de virkninger et økt samvær vil kunne ha for barnet, må det være riktig bl a å få klarlagt de biologiske foreldres personlige egenskaper som kan være av betydning for samvær. Det må også klarlegges hvilket syn fosterforeldrene har på økt samvær for de biologiske foreldre, og de mulige virkninger tidligere samvær har hatt på barnet. Den sakkyndige bør gi en vurdering av om økt samvær vil være til barnets beste.
Til en viss grad vil klarlegging av de relevante faktiske forhold kunne skje gjennom bevisførselen under hovedforhandlingen. Dette gjelder imidlertid ikke de biologiske foreldres personlige egenskaper m.v. av betydning for samvær. Det kan derfor etter utvalgets mening ikke erstatte behovet for sakkyndighet at retten settes med fagkyndige meddommere.
Utvalget har oppfattet partene slik at man i tilfelle oppnevnelse er enige om at en sakkyndig er tilstrekkelig. Den sakkyndiges mandat blir å utforme av lagmannsretten innen de rammer som er angitt ovenfor.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Begjæringen om oppnevnelse av sakkyndig tas til følge.