HR-1994-132-B - Rt-1994-1240
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-10-07 |
| Publisert: | HR-1994-00132-B - Rt-1994-1240 (409-94) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Dissens: 3-2 |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-00132 B, snr 146/1994. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Arne K Uggerud) mot A (Forsvarer: advokat Erling O Lyngtveit). |
| Forfatter: | Coward, Schei, Gussgard, Mindretall: Bugge, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, §43 |
Midt-Trøndelag herredsrett avsa 20 april 1994 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første ledd, jfr. annet ledd, 2. straffalternativ, til en straff av fengsel i 120 - etthundreogtjue - dager. Til fradrag i fengselsstraffen kommer 14 - fjorten - dager for utholdt varetekt."
Saksforholdet og den domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens domsgrunner.
Påtalemyndigheten har anket over straffutmålingen, og gjør gjeldende at straffen er utmålt for lavt.
Jeg er kommet til at anken bør forkastes.
Saken gjelder legemsfornærmelse med døden til følge. Den domfelte, som på gjerningstidspunktet var knapt 22 år gammel, var fra fredag 30 juli 1993 sammen med sin søster og noen venner på en musikkfestival. Det ble drukket atskillig alkohol. Utpå kvelden 3l juli traff han på fylkesveien nær festivalen på den fornærmede, en 16 år gammel gutt, som var sammen med tre kamerater. I forbindelse med at den fornærmede skulle passere, slo den domfelte ham en gang med knyttneven i ansiktet. Slaget er betegnet som relativt hardt. Den fornærmede falt bakover, landet med bakhodet i asfalten og besvimte. Som følge av betydelige hodeskader etter fallet døde han på sykehuset fire dager senere, etter en operasjon. - Den domfelte og den fornærmede kjente ikke hverandre på forhånd. Det er ikke blitt klarlagt hva som var skjedd mellom dem før slaget, men herredsretten har ikke funnet noe grunnlag for å bygge på at noen av dem har provosert den andre. Begge var ganske sterkt beruset.
Saken er både alvorlig og tragisk. - Det er ikke tvilsomt etter norsk rett at de uforsettlige følgene av en legemsfornærmelse virker straffskjerpende, - straffeloven §228 annet ledd jf §43.
Etter mitt syn er det ikke grunn til å skjerpe den straffen herredsretten har idømt. Saken må sies å ligge i den nedre delen av det som rammes av straffeloven §228 annet ledd 2. straffalternativ. Det er åpenbart at et slikt slag som det her gjelder, sjelden vil få en så alvorlig følge. Ved straffutmålingen legger jeg også en viss vekt på den domfeltes personlige forhold: Han var ustraffet på tiden for hendelsen, og er heller ikke senere straffet eller under strafforfølgning. Han får gode skussmål, og herredsretten legger til grunn at det som er skjedd, har gått hardt inn på ham.
Jeg stemmer etter dette for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Bugge: Jeg mener at straffen bør skjerpes.
Selv om det straffbare forhold er ansett som legemsfornærmelse som bedømmes etter straffeloven §228, er det tale om en alvorlig voldsbruk. Herredsretten har ikke funnet grunnlag for å anta at fornærmede hadde provosert domfelte på noen måte. Etter min mening må det også legges større vekt på dødsfølgen enn hva førstvoterende har gitt uttrykk for. Jeg finner at straffen bør settes til fengsel i seks måneder.
Dommer Schei: Jeg er enig med førstvoterende dommer Coward.
Dommer Gussgard: Likeså.
Dommer Holmøy: Jeg er enig med annenvoterende dommer Bugge.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne kjennelse:
Anken forkastes.