HR-1994-133-B - Rt-1994-1242
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-10-07 |
| Publisert: | HR-1994-00133-B - Rt-1994-1242 (410-94) |
| Stikkord: | Fiskerirett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-00133 B, snr 131/1994. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Harald L Grønlien) mot A (Forsvarer: advokat Erling O Lyngtveit). |
| Forfatter: | Schei, Coward, Gussgard, Bugge, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Saltvannsfiskeloven (1983) §4, §53 |
Nordmøre herredsrett avsa 20 mai 1994 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1971 dømmes for overtredelse av - lov av 03. juni 83 om saltvannsfiske §53 jf §4 jf kgl. res. av 20. desember 91 §2 jf §1 jf forskrift om fiskestopp av 06. august 92 §2 jf §1 til en straff av bot kr 30000,- subs. 20 dagers fengsel.
2. A frifinnes for tiltalens pkt. II.
3. Saksomkostninger ilegges ikke."
Domfelte begjærte fornyet behandling for lagmannsrett og anket subsidiært til Høyesterett. Ved beslutning av 30 juni 1994 av Høyesteretts kjæremålsutvalg ble lagmannsrettsbehandling nektet. Anken ble henvist.
Under ankebehandlingen er anken presisert til å gjelde saksbehandlingen - mangelfulle og uklare domsgrunner - og straffutmålingen. Domfelte har særlig fremhevet at det er uklart om retten har tatt hensyn til at garnene var satt ut før fangststoppen ble vedtatt, og at domfelte først overtok som skipper på fiskefartøyet fra 14 august 1992. Da var det straffbare forhold allerede inntrådt. Videre er det etter domfeltes mening uklarhet med hensyn til rettens bedømmelse av hvor raskt det var praktisk mulig for domfelte å få trukket garnene.
Jeg er kommet til at anken må forkastes.
Fiskeridirektoratet vedtok ved forskrift av 6 august 1992 å nedlegge forbud for alle redskaps- og fartøytyper mot å fiske blåkveite etter 9 august 1992. En del fartøyer som hadde satt garn før vedtakelsen av forbudet, hadde problemer med å få opp garnene før forbudet trådte i kraft. Fiskeridepartementet fattet derfor 13 august 1992 vedtak om at "Fiskeridirektoratet kan derfor som unntakstilfelle tillate at det landes blåkveitefangster fra fartøy som har trukket bruk som var satt før stoppen trådte i kraft, fram til og med søndag 16 august kl 2400, uten å iverksette inndragning." Selv om dette var utformet som et unntak fra administrativ inndragning, ble det praktisert slik at det i de nevnte tilfellene heller ikke ble reagert strafferettslig.
Før vedtakelsen av fiskeforbudet hadde M/S "X" ca 30 kveitegarnlenker i sjøen. Domfelte var med på den turen garnene ble satt, men han var da ikke skipper på fartøyet. Garnene sto fortsatt i sjøen da båten la ut på fiske den 14 august. På denne turen var domfelte skipper.
Forbudet av 6 august rettet seg mot det "å fiske" blåkveite. Det kan ikke være tvilsomt at domfelte etter at han overtok som skipper, hadde plikt til, så raskt som overhodet praktisk mulig, å få garnene opp. Den 15 august ble det dratt noen få kveitebruk. Den 16 og 17 august ble det ikke trukket noen, idet fartøyet da fisket etter lange. Det ble så frem til 20 august trukket 18 lenker. Etter at fartøyet var gått til land med garn og fangst, ble det så den 20 august trukket ytterligere 7 lenker.
Domfelte er dømt for å ha hatt stående ute garn etter 16 august kl 2400. Retten fant det bevist at domfelte "bevisst unnlot å dra brukene på tross av at det ville vært mulig for ham". Retten utdyper dette med muligheten for å trekke garnene slik:
"Retten finner at tiltalte ikke kan høres med at strømforholdene gjorde det umulig å finne og dermed trekke garnlenkene i denne perioden. Været var godt i hele perioden og eventuelle strømvanskeligheter finner retten må ha vært kortvarige og periodiske som følge av tidevannet. Det ville ta ca 1 time å trekke en garnlenke under gode forhold og det ville selv med ventetid for bedre tidevannsforhold ha vært god tid til å trekke brukene i løpet av et par døgn hvis det ble satt vilje bak oppgaven."
Ut fra det retten skriver, og i det hele sammenhengen i dommen, finner jeg det ikke tvilsomt at den periode retten her har for øye, er tiden fra båten la ut den 14 august med domfelte som skipper og frem til 16 august kl 2400. Hensett til det faktum som er lagt til grunn, er domfelte dømt med rette. Denne delen av faktum, som er det sentrale, er det ikke uklarheter ved.
Jeg er derimot enig med forsvareren i at det kan være usikkert hva retten har ment med det som sies nederst på 7 i dommen om det store antall garnlenker og muligheten for å overholde fiskestoppen. Men det avgjørende i forhold til domfellelsen, er at retten på en klar måte har drøftet og tatt stilling til domfeltes mulighet for, etter å ha overtatt som skipper, å få garnene opp før 16 august kl 2400.
Anken over saksbehandlingen kan etter dette ikke føre frem. Det samme må etter min mening gjelde anken over straffutmålingen. Det er viktig av hensyn til beskyttelsen av fiskeressursene å reagere strengt overfor denne type lovbrudd, og jeg kan ikke se at en bot på kr 30000 er en for hard reaksjon. Jeg nevner at det overfor rederiet ble inndratt ulovlig fangst med en verdi på kr 129000.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.