HR-1994-1412-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-07-15 |
| Publisert: | HR-1994-01412s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-01412S , jnr 776/1994. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Backer, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §171, §184, §185, §388 |
A, født xx.xx.1958, ble den 2 juli 1994 fremstilt for Oslo forhørsrett med begjæring om varetektsfengling siktet for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd jf første ledd jf femte ledd. Han var da utlevert fra Nederland. Det dreide seg om flydroppsaken fra høsten 1992 der A var siktet for innførsel av 20 kilo amfetamin fra Nederland til Norge og oppbevaring av ca 6 kilo amfetamin. Når det gjaldt skjellig grunn til mistanke viste politiet til avhør av medsiktede B og C . Ved forhørsrettens kjennelse av 2 juli 1994 ble A varetektsfengslet frem til 29 juli 1994 i medhold av straffeprosessloven §184 jf §185 jf §171 første ledd nr 2 med brev- og besøksforbud i fengslingsperioden.
A påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett. Forsvareren viste i sitt støtteskriv til at de to medsiktede ikke hadde forklart seg om noe førstehåndskjennskap til siktelsen idet begge refererte kun til angivelige uttalelser fra D hvis forklaringer ikke var lagt ved saken. Det ble krevd at politiet fremla for lagmannsretten forklaringer fra D om siktede med gjenpart til forsvareren.
Lagmannsretten avsa 6 juli 1994 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg idet det anføres å hefte saksbehandlingsfeil ved denne. For det første har politiet gitt lagmannsretten en villedende fremstilling med hensyn til Ds forklaring om siktede. Saken har vært mangelfullt opplyst for retten på et sentralt og avgjørende punkt som var omtvistet under skriftlig saksforberedelse for lagmannsretten. Politiet hadde fremlagt ti sider av Ds politiforklaring der siktede ikke var nevnt. Politiet hadde ikke fremlagt side 11 av politiforklaringen av 1 februar 1994 der han sier at siktede ikke hadde noe med flydroppet av 20 kg amfetamin å gjøre.
Dernest har siktede og hans forsvarer feilaktig blitt nektet innsynsrett i Ds forklaring av 1 februar 1994 om siktede, jf Rt-1993-1121.
Det er ikke lagt ned påstand.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset etter bestemmelsene i straffeprosessloven §388. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens saksbehandling.
Kjæremålsutvalget finner at kjæremålet må tas til følge.
I støtteskrivet til kjæremålet til lagmannsretten begjærte forsvareren fremlagt eller innhentet Ds "forklaring om i hvilken grad A har hatt noen befatning med den såkalte "flydroppsaken"." Den 5 juli 1994 ga lagmannsretten forsvareren frist til ut dagen med å uttale seg om saken under henvisning til de "avhør av D som politiet har faxet Dem i dag". Politiet hadde da sendt lagmannsretten og forsvareren 10 sider forklaringer av D opptatt i tidsrommet 20 oktober til 28 desember 1993. Forsvareren avga uttalelse senere på dagen 5 juli 1994 og lagmannsretten avsa kjennelse dagen etter.
Forsvareren har nå fremlagt en politiforklaring av D opptatt 1 februar 1994. Mens D i de forklaringer politiet hadde oversendt ikke nevner A, benekter han uttrykkelig i sin forklaring 1 februar 1994 at A har hatt noe med flydroppsaken å gjøre.
Kjæremålsutvalget finner - etter omstendighetene - at det må anses som en saksbehandlingsfeil som har medført at saken ikke er blitt betryggende opplyst, når politiet unnlot å fremlegge Ds forklaring 1 februar 1994. Selv om lagmannsretten for sin del måtte legge til grunn at politiet hadde fremlagt alle relevante forklaringer fra D, finner utvalget at kjennelsen må bli å oppheve.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.