Hopp til innhold

HR-1994-1418-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1994-07-15
Publisert: HR-1994-01418s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1994-01418S , jnr. 617/1994.
Parter:
Forfatter: Holmøy, Backer, Schei
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §192, §52, §53, §54, §62, Straffeprosessloven (1981) §442


Frostating lagmannsrett avsa den 5 november 1993 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1953, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §192 første ledd annet straffalternativ jf straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder. Av straffen gjøres 6 - seks - måneder ubetinget, og resten, 1 - ett - år, betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jf straffeloven §52 nr. 2.

2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom betaler A en oppreisning for ikke-økonomisk skade til B kr 40000 - førtitusen - kroner.

3. A betaler saksomkostninger til det offentlige med kr 10000 - titusen - kroner."

Dommen ble av domfelte påanket på stedet. Anken gjaldt straffutmålingen og saksomkostningsavgjørelsen. I støtteskriv til anken fra domfeltes forsvarer, advokat Janne Kristiansen ble det anført:

"I forbindelse med domsavsigelsen, påkjærte også domfelte saksomkostningsspørsmålet. Dette ble begrunnet med at han i tillegg til dommen, er blitt dømt til å betale erstatning med kr 40000,-. Han må forvente at hans inntekter går ned som følge av dommen, da han heretter ikke kan inneha de samme verv som tidligere. Det vil derfor bli hevdet at idømmelse av saksomkostninger i et tilfelle som dette, må ansees urimelig og ikke står i forhold til hans fremtidige inntektsgrunnlag.

På bakgrunn av foranstående, anmoder jeg om at domfeltes anke over straffutmålingen blir henvist til Høyesterett og at saksomkostningsspørsmålet avgjøres av Kjæremålsutvalget."

I ankesaken avsa Høyesterett den 21 juni 1994 dom med slik domsslutning:

"I lagmannsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av hele straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år."

Det ble i ankesaken ikke nedlagt påstand om endring av lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at omkostningsavgjørelsen bare kan overprøves gjennom kjæremål på det grunnlag at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, jf straffeprosessloven §442 annet punktum. Det er ikke anført at det foreligger en slik feil ved avgjørelsen. Det er det konkrete skjønn med hensyn til rimeligheten av å ilegge saksomkostninger som er angrepet.

Kjæremålet må etter dette avvises.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet avvises