HR-1994-16-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-01-06 |
| Publisert: | HR-1994-00016s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-??? - Høyesterett HR-1994-00016S , jnr. 1300/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Schei, Gjølstad, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §22, §33, Straffeprosessloven (1981) §388 |
A, født xx.xx.1967, er siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31 jf §22 første ledd. Nedre Romerike forhørsrett avsa den 25 august 1993 kjennelse med slik slutning:
"Romerike politikammer kan holde førerkort tilhørende A, født xx.xx.1967, beslaglagt inntil saken er rettskraftig avgjort, dog ikke utover 01. mars 94, jf vegtrafikkloven §33, nr 5."
Siktede påkjærte forhørsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som den 27 august 1993 avsa kjennelse hvorved kjæremålet ble forkastet.
Siktede påkjærte lagmannsrettens kjennelse videre til Høyesteretts kjæremålsutvalg som ved kjennelse av 7 oktober 1993 opphevet lagmannsrettens kjennelse. Opphevelsen var begrunnet med at siktede ved en misforståelse ikke hadde fått anledning til å inngi en begrunnelse for kjæremålet, før lagmannsrettens kjennelse ble avsagt.
Eidsivating lagmannsrett avsa den 2 november 1993 ny kjennelse i kjæremålet med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Siktede har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fra kjæremålet hitsettes:
"Etter den kjærende parts oppfatning har lagmannsretten anvendt feil lovanvendelse når det i kjennelsen konkluderes med "at det er en sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for straff etter siktelsen er oppfylt". Den kjærende part vil hevde at dette ikke er tilstrekkelig for beslag av førerkort, og det vises til Justisdepartementets rundskriv (håndhevningsinstruks) av 25. januar 1992 s. 35, under pkt. 15 b) heter:
"Beslag foretas normalt bare når det er overveiende sannsynlig at mistanken om begått overtredelse kan belegges med fellende bevis."
Det nedlegges slik påstand:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves."
Påtalemyndigheten er gjort kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av kjæremål, og utvalgets kompetanse er derfor begrenset etter straffeprosessloven §388.
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens lovtolking. Utvalget kan imidlertid ikke se at det er noen feil ved denne. Det vises til avgjørelse i Rt-1992-1529 hvor det er lagt til grunn at det ikke kreves noen kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at tiltalte er skyldig.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.