HR-1994-160-B - Rt-1994-1407
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-11-04 |
| Publisert: | HR-1994-00160-B - Rt-1994-1407 (460-94) |
| Stikkord: | (Astmapasient-dommen), Strafferett, Promillekjøring, Nødrett, Straffutmåling, Gjentagelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om det var nødrett når en beruset mann overtok bilkjøringen etter at hans kone fikk astmaanfall. |
| Saksgang: | Oslo byrett 25.05.1994 - Høyesterett HR-1994-00160B, snr 159/1994 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (statsadvokat Morten Bjone) mot A (advokat Ole A Bachke jr) |
| Forfatter: | Coward, Tjomsland, Dolva, Gjølstad, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §47, §52, §53, §54, §63, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §31 |
Dommer Coward: Oslo byrett avsa 25 mai 1994 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1949, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jf §22 første ledd og vegtrafikkloven §31, jfr §24 første ledd sammenholdt med straffeloven §63 til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager. Han dømmes videre til å betale en bot til Statskassen på kr 30000,- - trettitusenkroner -.
I saksomkostninger til det offentlige tilpliktes han å betale kr 2000 - - totusenkroner -."
Saksforholdet og den domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens domsgrunner.
Den domfelte har prinsipalt anket over lovanvendelsen, og mener han skulle vært frifunnet på grunn av nødrett. Subsidiært har han anket over straffutmålingen.
Jeg er kommet til at anken over lovanvendelsen ikke kan føre frem, mens anken over straffutmålingen bør tas til følge, slik at fengselsstraffen gjøres betinget og boten faller bort.
Den domfelte, som har en tidligere promilledom fra 1989, er nå dømt for å ha kjørt i beruset tilstand og uten førerkort. Kjøringen skjedde rett etter midnatt 20 august 1992 fra Xtunnelen til krysset E6/- - -veien i Oslo. Den endte med at den domfelte kjørte inn i en veisperring. Dette førte til store personskader for ham selv og for hans kone, som da var passasjer i bilen, og til store skader på bilen. Blodprøve tatt ca to timer etter kjøringen viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på 1,40 promille etter fratrekk av sikkerhetsmargin.
Som grunnlag for å frifinne på grunn av nødrett er det anført at den domfelte måtte overta kjøringen da hans kone, som opprinnelig kjørte bilen etter å ha hentet ham etter et restaurantbesøk, fikk et astmaanfall i Xtunnelen. Hun hadde tidligere blitt innlagt på sykehus tre ganger for astmaanfall, og hadde også hatt sterke anfall hjemme. Byretten har lagt til grunn at ektefellene oppfattet situasjonen som kritisk og livstruende, slik at hun måtte komme til en pustemaskin raskest mulig. Ektefellene hadde en pustemaskin tilgjengelig i - - -veien, som etter det opplyste skal være noe over 3,5 km fra der de befant seg da astmaanfallet kom.
Det forelå en akutt og vanskelig situasjon. Spørsmålet er imidlertid om faren kunne vært avverget på en annen måte enn ved at den domfelte kjørte bilen. Byretten har fremhevet at selv om det var sent på kvelden, var det fortsatt relativt stor trafikk, slik at den domfelte kunne tilkalt hjelp fra andre bilister. Eventuelt kunne han brukt en av SOS-telefonene i tunnelen. Men han forsøkte ikke noe av dette. - Etter mitt syn kan det reises tvil om det kan bebreides den domfelte at han ikke ble stående og vente på hjelp mens bilen befant seg i Xtunnelen. Men argumentet om at han burde forsøkt å tilkalle hjelp fra andre, gjelder i alle fall fullt ut etter at bilen var kjørt ut av tunnelen. Den domfelte må under kjøringen ha hatt en promille på minst 1,60, og faremomentene ved kjøringen må ha vært åpenbare. Selv om han opplevde at det hastet, burde han i det minste gjort forsøk på å få hjelp fra andre. På samme måte som byretten er jeg derfor kommet til at vilkårene for å frifinne på grunn av nødrett ikke er oppfylt.
Selv om den situasjonen som forelå, ikke kan lede til frifinnelse, mener jeg imidlertid at den var så spesiell at den gir grunn til en mildere strafferettslig bedømmelse enn det som følger av regelen i vegtrafikkloven §31 tredje ledd. Jeg er kommet til at fengselsstraffen på 30 dager kan gjøres betinget og boten falle bort.
Jeg stemmer etter dette for denne
I byrettens dom gjøres disse endringer:
1. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
2. Boten faller bort.