HR-1994-1680-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-08-25 |
| Publisert: | HR-1994-01680s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-01680S , jnr. 524/1994. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Hellesylt, Dolva, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, Straffeprosessloven (1981) §388 |
Saken gjelder videre kjæremål over avgjørelse om å avvise privat straffesak. Ved stevning av 26 januar 1992 reiste A privat straffesak mot politilege B. Bergen byrett påla A å stille sikkerhet for saksomkostningene med kr 20000. Kjæremål fra A ble forkastet både av Gulating lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg. Ved kjæremålsutvalgets kjennelse av 20 januar 1994 ble A gitt frist på to uker fra forkynnelsen av kjennelsen til å stille sikkerhet med kr 20000. Kjennelsen ble forkynt for A 12 februar 1994. A har ikke stilt slik sikkerhet som krevet, men har anmodet om at saken utsettes til den gjenopptatte etterforskningen av den såkalte X-saken er avsluttet.
Bergen byrett avsa 6 april 1994 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken avvises.
2. I saksomkostninger betaler A til B innen 2 uker kr 20945,-."
A påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 4 mai 1994 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Det nærmere saksforhold fremgår av de nevnte kjennelser. A har i rett tid påkjært lagmannsrettens avgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at avgjørelsen om sikkerhetsstillelse ikke er rettskraftig fordi det kan fremkomme nye opplysninger som kan medføre omgjøring av kravet om sikkerhetsstillelse. Byretten og lagmannsretten skulle på selvstendig grunnlag tatt stilling til om avgjørelsen burde omgjøres.
Videre bestrides at det er adgang til å få dekket eget arbeid med saken i tillegg til advokatutgiftene. Det hevdes at partens personlige arbeid går ut over det som har vært nødvendig for å få saken betryggende utført, jf tvistemålsloven §176 første ledd. Det hevdes at saksomkostningsspørsmålet her er avgjort i strid med loven.
A har nedlagt slik påstand:
"Lagmannsrettens og byrettens kjennelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
I saksomkostninger for kjæremålet dømmes B til å betale A kr 350,-."
B er gjort kjent med kjæremålet, men har ikke inngitt tilsvar.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at dets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388.
Utvalget kan ikke se at det er feil i lagmannsrettens saksbehandling. Når det gjelder fastsettelsen av saksomkostningene, har lagmannsretten vist til byrettens begrunnelse. Denne begrunnelsen er tilstrekkelig. Den gir ikke uttrykk for noen uriktig tolking av saksomkostningsreglene. Den konkrete vurdering med hensyn til fastsettelsen kan utvalget ikke prøve.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.