Hopp til innhold

HR-1994-1688-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Dom
Dato: 1994-08-25
Publisert: HR-1994-01688s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1994-01688S , jnr. 690/1994.
Parter:
Forfatter: Holmøy, Hellesylt, Dolva
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §229, §230, §147, §228, §257, §263, §291, §402, §54, §62, §63, Fengselsloven (1958) §41, Straffeprosessloven (1981) §350


Skien og Porsgrunn byrett avsa 8 juni 1994 dom med denne domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1948, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §229, 1. straffalternativ, jfr. §230, §229, 1. straffalternativ, jfr. §230, §228 første ledd, jfr. §230, §257, jfr. §263, §291, §147, første og annet ledd, 1. straffalternativ og forseelse mot straffeloven §402, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd - til en straff av fengsel i 2 år og 6 måneder, med fradrag av 57 dager for utholdt varetektsfengsel.

2. A, født xx.xx.1948, dømmes til å betale erstatning til B, X med kr 1600, - - ettusensekshundrekroner - innen 14 -fjorten - dager.

Oppfyllelsesfristen settes til 2 - to - uker etter forkynnelse av denne dom."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av dommen. Domfelte har prinsipalt begjært fornyet behandling, subsidiært har han anket over straffutmålingen. Begjæringen om fornyet behandling oppfatter utvalget å gjelde alle forhold han er dømt for med unntak av postene VI a og b og VII b i tiltalen. Utvalget finner ikke grunn til å samtykke i lagmannsrettsbehandling, men finner enstemmig å burde ta anken over straffutmålingen til følge, jf straffeprosessloven §350 første ledd nr. 3.

Domfelte er dømt for en rekke forhold, bl.a. legemsbeskadigelse med særlig farlig redskap. I dommen er inkludert en resttid på 477 dager fra Agder lagmannsretts dom av 7 mai 1991. Det må idømmes en langvarig ubetinget fengelsstraff, men utvalget finner at to år og seks måneder er for strengt, og anser to års fengsel som passende. Dette er i samsvar med aktors påstand for byretten.

Utvalget bemerker at det ikke framgår av domsslutningen at dommen er en fellesstraff, og heller ikke at domfelte er frifunnet for det forhold som er omhandlet i tiltalens post V. Av denne grunn utformes ny domskonklusjon for så vidt angår straffespørsmålet.

Domfelte satt i varetekt fram til 3 juli da han gikk over på soning, og varetektsfradrag er foretatt i den forbindelse.

Slutning:

I byrettens dom gjøres den endring at domsslutningens punkt 1 skal lyde:

A, født xx.xx.1948, dømmes for overtredelser av straffeloven §229 første straffalternativ og §228 første ledd, jf §230, §257 jf §263, §291, §147 første og annet ledd, 1. punktum og §402, jf straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 2 -to- år. I straffen inngår reststraff etter løslatelse på prøve 1 august 1993, jf fengselsloven §41 og straffeloven §54 nr. 3.

A frifinnes for tiltalens post V.