Hopp til innhold

HR-1994-1723-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1994-09-05
Publisert: HR-1994-01723s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1994-01723S , jnr. 655/1994.
Parter:
Forfatter: Hellesylt, Dolva, Schei
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902), Domstolloven (1915) §200, Straffeprosessloven (1981) §388


Den 16 september 1993 fremsatte A en begjæring til forhørsrett om at statsadvokat Walter Wangberg måtte bli ilagt en bot etter domstolloven §200, samt krav om at han måtte bli dømt etter de bestemmelser i straffeloven kapitel 11 og 33 som retten fant å ville gi anvendelse. Begjæringen hadde sin bakgrunn i beslutning av 8 september 1993 av statsadvokat Walter Wangberg om henleggelse i straffesak der anmeldelse var inngitt av A mot B. Forhørsretten avsa 4 mai 1994 kjennelse med slik slutning:

"Begjæringen forkastes."

A påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 13 juni 1994 avsa kjennelse med slik slutning:

"Kjæremålet forkastes."

A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har påberopt seg feil i saksbehandlingen og feil i anvendelsen av de relevante lovbestemmelser, og han har ellers redegjort for sitt syn på saken. Han ber om at lagmannsrettens kjennelse oppheves og hjemvises til ny behandling for lagmannsrett. Walter Wangberg er kjent med kjæremålet. Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at dets kompetanse i det videre kjæremål er begrenset etter straffeprosessloven §388.

Utvalget kan ikke se at det foreligger feil ved lagmannsrettens lovtolking eller saksbehandling.

Kjæremålet må forkastes.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.