HR-1994-1791-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	1994-09-08
Publisert:	HR-1994-01791s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Høyesterett HR-1994-01791S , jnr. 654/1994.
Parter:
Forfatter:	Hellesylt, Backer, Schei
Lovhenvisninger:	Veitrafikkloven (1965) §31, §4, Straffeprosessloven (1981) §401, §389

Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens avvisning av gjenopptagelsesbegjæring i sak om ileggelse av parkeringsgebyr. A ble den 7 august 1991 ilagt et parkeringsgebyr på kr 300 for overtredelse av trafikkreglenes §17 nr 1 bokstav b, jf §1 bokstav b, jf vegtrafikkloven §31, jf §4. A påklaget gebyrileggelsen til Oslo forhørsrett som ved kjennelse av 2 november 1992 ikke tok klagen til følge. A kjæremål til Eidsivating lagmannsrett ble forkastet ved lagmannsrettens kjennelse av 3 februar 1993. A har den 28 januar 1994 begjært gjenopptagelse av lagmannsrettens kjennelse av 3 februar 1993.

Eidsivating lagmannsrett avsa 28 februar 1994 kjennelse med slik slutning:

"Gjenopptagelsesbegjæringen avvises."

A har i rett tid påkjært lagmannsrettens avgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres blant annet at lagmannsrettens henvisning til straffeprosessloven §401 ikke kan benyttes som hjemmel for avvisning. Det fremholdes at saken dreier seg om grov forskjellsbehandling ved ileggelsen av parkeringsgebyr og ikke selve parkeringen. Oslo kommune ved Trafikksjefens etat har i tilsvar anført at gjenopptagelsesbegjæringen må avvises i henhold til straffeprosessloven §401, jf §389.

Høyesteretts kjæremålsutvalg er enig med lagmannsretten i at gjenopptagelsesbegjæringen må avvises.

Gjenopptagelsesbegjæringen gjelder lagmannsrettens kjennelse om å forkaste et kjæremål. Straffeprosessloven §401 angir hvilke typer kjennelser som kan være gjenstand for gjenopptagelse. Kjennelse som forkaster kjæremål er ikke nevnt der.

Kjæremålet blir etter dette å forkaste.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.