HR-1994-180-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-04-05 |
| Publisert: | HR-1994-00180k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand skifterett nr. 91-1631 - Agder lagmannsrett LA-1993-00130 A - Høyesterett HR-1994-00180K , nr 42/1994. |
| Parter: | A (advokat Bente Bendixen) mot B (advokat Harald Holm Nilsen). |
| Forfatter: | Christiansen, Aasland, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §357 |
Kristiansand skifterett foretok 7 november 1992 slutning og utlodning i partenes fellesbo. A påanket utlodningen til Agder lagmannsrett, som avsa dom 16 november 1993 med slik domsslutning:
"1. Skifterettens utlodning stadfestes.
2. A dømmes til innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale kr 13420,- -kronertrettentusenfirehundreogtyve- til B som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten."
Saksforholdet fremgår av lagmannsrettens domsgrunner.
A har erklært anke over dommen til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et husleiekrav på kr 135000 som han mener boet har mot B. Det heter i ankeerklæringen at dette kravet "innvirker på skifteoppgjøret, slik at den ankende part skal ut med kr 67500 mindre til ankemotparten."
Lagmannsretten skrev 3 januar 1994 til den ankende parts prosessfullmektig:
"Lagmannsretten har mottatt Deres anke på vegne av A til Høyesterett i nevnte sak. Anken er angitt å gjelde et husleiekrav på kr 135000,- for eiendommen i X og påstanden går ut på at utlodningen rettes slik at As innbetaling til boet reduseres til kr 138378,-. I forhold til utlodningen er dette en reduksjon på kr 67500,-.
Det kan etter dette reises spørsmål om kravet til ankegjenstandens verdi er oppfylt, jfr. tvistemålsloven §357.
Ankegjenstandens verdi er i utgangspunktet lik den økonomiske interesse den ankende part har i å vinne ankesaken, jfr. Schei: Tvistemålsloven med kommentarer, bind II s. 270. Denne interessen synes i Deres anke å være begrenset til kr 67500,-, og tilfredstiller i så fall ikke kravet i tvistemålsloven §357.
Hvis De likevel mener at kravet er oppfylt, bør dette nærmere begrunnes. De gis frist for slik uttalelse til 12. januar 94."
Brevet ble besvart med prosessfullmektigens brev av 7 januar 1994 hvor det heter:
"Jeg viser til Lagmannsrettens brev av 3. ds. og kan opplyse:
A ble av Kristiansand Byrett den 30. juli 1992 dømt til å betale til B kr 308744,- med tillegg av 15 % rente av kr 151244,- fra 20. mars 1990 til betaling skjer og med tillegg av 10 % rente av kr 157500,- fra 20 mars 1990 til 22. september 1990 og 15% rente av kr 157500 fra 22. september 1990 til betaling skjer.
Denne dom ble stadfestet av Agder Lagmannsrett. B har gått på gjennom Kristiansand Namsrett for tvangseksikvering. Den etterfølgende skifteutlodning som behandles i nærværende sak, viser at det skyldige beløp er langt mindre. Da 15 % (for deler av beløpet, 10 % i 6 mndr.) er krevet i den første saken fra 20. mars 1990, vil reduksjon av skyldig beløp i nærværende sak ha betydning også for namsrettssaken og det beløp A totalt skal betale. Jeg mener derfor betingelsene i tvistemålsloven §357 er oppfylt."
Lagmannsretten oversendte derpå, den 11 februar 1994, saken til Høyesterett.
Den ankende parts prosessfullmektig har inngitt et ytterligere prosesskrift datert 25 mars 1994, men spørsmålet om ankeverdi er her ikke berørt.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner det åpenbart at kravet til ankeverdi ikke er oppfylt, og viser for så vidt til lagmannsrettens brev av 3 januar 1994. Det som er anført i brevet av 7 januar 1994 fra den ankende parts prosessfullmektig, kan ikke sees å vedrøre ankeverdien i den foreliggende sak.
Anken må således avvises. Den ankende part gis frist til 26 april 1994 for mulig søknad om samtykke til anke uten hensyn til ankegjenstandens verdi.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken avvises.