HR-1994-1830-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-09-15 |
| Publisert: | HR-1994-01830s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-01830S , jnr. 810/1994. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Hellesylt, Dolva, Backer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §135a, Straffeprosessloven (1981) §396 |
Ved Høyesteretts dom av 11 november 1981 ble A idømt 60 dager betinget fengsel for overtredelse av straffeloven §135a. Saksforholdet fremgår av dommen som er inntatt i Rt-1981-1305 følgende.
Ved brev av 30 juni 1994 til Høyesterett har domfelte søkt om at saken blir tatt opp til ny behandling. I brev 15 juli 1994 skriver hun:
"I anledning av min søknad av 30. juni i år, om at min sak av 11. november 1981 blir tatt opp til ny behandling, ber jeg herved om at Høyesterettsadvokat Erik Gjems-Onstad blir oppnevnt til min forsvarer, på statens bekostning.
Min begrunnelse for å få saken opp til ny behandling er: At dommene har ført til utålelig trakassering og mordtrusler med mere.
Dertil at dommene både i Herredsretten og Høyesterett anfører kun min skrivestil (følelsesladet ytringsfri appell-form) som straffbar. Jeg mener at politiske appeller nødvendigvis ikke kan ha samme stil som til eksempel et litani. Da politiske appeller må mane til kamp.
Spørsmålet er: Når ble det straffbart å skrive følelsesladet politikk?
Envidere ble jeg hånet og diskriminert av begge domstoler for mangel på kunnskaper og manglende evner til å belegge mine ord. Er det også straffbart? I den forbindelse må jeg bare nevne at eksperter har gitt meg karakter av å være en begavelse når det gjelder alt skriftlig.
Jeg tillater med derfor å mene at jeg ble grovt feilbedømt. Dommene har også tatt med hypotetiske følelser hos muslimer, manglende evner hos de eventuelle lesere til å reflektere - - på mine politiske meninger. Men ikke et ord om sannhetsgehaltet i det jeg hadde skrevet.
Alle senere hendelser i forbindelse med skadelig innvandring har til overmål bevist at alt jeg skrev var sant og rett. Så jeg ser på disse dommer som politiske produkter av massemediahets og særinteresser.
Dersom Norge fortsatt vil rose seg av å gi også norske borgere rettssikkerhet, må jeg ha krav på å få vite konkret hvilken straffbare forhold jeg er dømt for. Ikke bare intrigant politisk bruk av §135a."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner å burde behandle brevene som en begjæring om gjenopptakelse av Høyesteretts dom. Denne må imidlertid forkastes, da det ikke er anført noe som etter loven kan gi grunnlag for gjenopptakelse jf straffeprosessloven §396 annet ledd. Noe grunnlag for å oppnevne forsvarer, foreligger ikke.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Begjæringen om gjenopptakelse forkastes.