Hopp til innhold

HR-1994-1838-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1994-09-15
Publisert: HR-1994-01838s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1994-01838S , jnr. 783/1994.
Parter:
Forfatter: Backer, Dolva, Schei
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §39, §227, §229, §232, §49, Straffeprosessloven (1981) §232, §388, §49


Saken gjelder gjenopptagelse av sikringssak.

A, født xx.xx.1934, ble ved Moss byretts dom av 28 november 1989 idømt sikring etter straffeloven §39 nr 1 og 2 i sikringssak anlagt mot henne med grunnlag i ett tilfelle av forsøk på legemsbeskadigelse med særlig farlig redskap, straffeloven §229 første ledd 1. straffalternativ, jf §232 jf §49 og fire tilfeller av trusler, straffeloven §227. Byrettens dom har slik slutning:

"Påtalemyndigheten gis bemyndigelse til å bruke slike sikringsmidler mot A som er nevnt i straffeloven §39 nr. 1 a-f for et tidsrom av 5 - fem - år."

A begjærte 30 juni 1994 saken gjenopptatt. Moss byrett avsa 15 juli 1994 kjennelse med slik slutning:

"Begjæring om gjenopptakelse av straffesak 39/89 forkastes."

A påkjærte byrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett, som 5 august 1994 avsa kjennelse med slik slutning:

"Kjæremålet forkastes."

Det nærmere saksforhold fremgår av byrettens og lagmannsrettens kjennelser.

A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet må oppfattes slik at A gjør gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den ikke har funnet vilkårene for gjenopptagelse til stede.

Det er nedlagt slik påstand:

"Saken avvises ikke."

Kjæremålet er nærmere utdypet i et tillegg datert 15 august 1994.

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Det foreligger et videre kjæremål hvor kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset som angitt i straffeprosessloven §388.

Kjæremålet fra A er begrunnet med at lagmannsretten har tatt feil ved vurderingen av de faktiske forhold og ved den konkrete anvendelsen av reglene om gjenopptagelse. Dette er spørsmål som kjæremålsutvalget ikke kan overprøve ved videre kjæremål.

Kjæremålet må derfor avvises.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet avvises.