Hopp til innhold

HR-1994-1844-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Dom
Dato: 1994-09-16
Publisert: HR-1994-01844s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1994-01844S , jnr 967/1994.
Parter:
Forfatter: Hellesylt, Backer, Schei
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §228, §223, §227, §230, §232, §54, §62, Fengselsloven (1958) §41, Straffeprosessloven (1981) §350


Oslo byrett avsa 21 juni 1994 dom med slik domsslutning:

"A, født xx.xx.1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 annet ledd jfr. første ledd, jfr. §232, §228 første ledd jfr. §232, §223 og §227 første ledd, sammenholdt med fengselsloven §41 jfr. straffeloven §54 nr. 3, straffeloven §62 og §230, til fengsel i ett år og elleve måneder. Straffen er fellesstraff med resttid av Eidsivating lagmannsretts dom 14. juni 91.

Varetekt kommer til fradrag med 68 dager.

A, født xx.xx.1963, forbys å komme på Bs bolig eller nærmere enn to hundre meter fra denne.

A, født xx.xx.1963, dømmes til å betale erstatning til B med i alt kr 473, samt oppreisning med kr 30000.

Oppfyllingsfristen er 14 dager fra forkynning."

Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for en straff av fengsel i ett år og åtte måneder, som er åtte dager mer enn den resttid etter løslatelse på prøve i henhold til tidligere dom som er inkludert i straffen.

Domfelte har anket over straffutmålingen.

Prinsipalt ønsker han særskilt dom, slik at han slipper å sone resttiden. Subsidiært hevdes det at straffen under enhver omstendighet er for streng.

Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at det her bør brukes fellesstraff, men at straffen bør settes slik mindretallet i byretten gikk inn for, jf straffeprosessloven §350 første ledd nr 3.

Saken gjelder forskjellige overgrep overfor domfeltes tidligere samboer. Den tidligere saken gjaldt ran. I begge saker er voldselementet dominerende. Dette tilsier at det fastsettes en fellesstraff, som innebærer at domfelte må sone resttiden i henhold til den tidligere dom. Siden det blir en ganske lang straff å sone, finner utvalget imidlertid ikke grunn til å gjøre noe vesentlig tillegg for de nye straffbare forhold.

Slutning :

I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 1 - ett - år og 8 - åtte - måneder.