HR-1994-2083-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-10-21 |
| Publisert: | HR-1994-02083s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-02083S , jnr. 922/1994. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Skåre, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeloven (1902) §162, §257, §258, §260, §317, §54, §62, §63, Fengselsloven (1958) §41, Våpenloven (1961) §13, §33, Legemiddelloven (1964), §10, §17, §22, §24, §3, §5, Straffeprosessloven (1981) §350, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Midhordland herredsrett avsa 6 september 1994 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1953, frifinnes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jfr §5 første ledd, straffeloven §257 jfr §258 og straffeloven §257 i henhold til tiltalebeslutning av 21. juni 94 punkt VI, IX, Xa og Xb.
2. A dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, straffeloven §260 første jfr. fjerde ledd, straffeloven §317 første ledd, legemiddelloven av 4. desember 1992 §31 annet ledd jfr §24, vegtrafikkloven §31 første, annet og tredje ledd jfr §22 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd jfr §10 første ledd 1. punkt, vegtrafikkloven §31 første ledd jfr §17 annet ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd jfr §3 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd jfr §24 første ledd 1. punkt, våpenloven §33 første ledd jfr §13, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 og i medhold av straffeloven §54 nr 3 jfr fengselsloven §41 som en felles straff med Bergen byretts dom av 5. januar 1993 til en straff av fengsel i 1 -ett- år. Han dømmes til å betale en bot til statskassen stor kr 3000,- kronertretusen 00/100,- subsidiært fengsel i 15 - femten - dager.
Han tilkommer fradrag for 64 - sekstifire- dager utholdt varetekt."
Om saksforholdet og den domfeltes personlige forhold vises til domsgrunnene.
Domfelte har begjært fornyet behandling for så vidt gjelder ett bilbrukstyveri og ett heleri. Han har dessuten anket over saksbehandlingen, lovanvendelsen for så vidt gjelder det samme heleri, og over straffutmålingen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at det ikke er grunnlag for å samtykke til fornyet behandling. Utvalget har - likeledes enstemmig - funnet det klart at anken over saksbehandlingen og lovanvendelsen ikke kan føre fram. Saksbehandlingsanken gjelder at et vitnes politiforklaring ble opplest mot forsvarerens protest, og uten at vitnet var til stede. Spørsmålet ble vurdert av herredsretten i lys av norsk rettspraksis og dommer fra EMD, og utvalget finner at det her ikke er gjort noen feil. I lovanvendelsesanken er anført at domfelte ved ikke å gripe inn mot at det ble oppbevart tyvegods i hans leilighet utviste passivitet, men at det ikke kan sies at han forvarte det. Herredsretten har en annen vurdering av dette og noen feil foreligger ikke.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at straffutmålingsanken bør tas til følge, jf straffeprosessloven §350 første ledd nr 3. Domfelte er straffet flere ganger tidligere, men har ingen straffedom i årene 1976 - 1991. I 1991 og 1993 er han dømt for overtredelse av legemiddelloven og straffeloven §162 første ledd, samt veitrafikkloven §22. Den resttid som er medtatt i dommen er 69 dager. Han har et rusmiddelproblem og narkotikalovbruddene og de to nye tilfeller av promillekjøring må sees i sammenheng med dette. Heleriene gjelder små verdier. Utvalget mener etter en samlet vurdering at fengselsstraffen er blitt for streng, og at den passende kan settes til 8 måneder.
Slutning:
I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 8 - åtte - måneder.