Hopp til innhold

HR-1994-2086-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1994-10-21
Publisert: HR-1994-02086s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1994-02086S , jnr. 907/1994.
Parter:
Forfatter: Sinding-Larsen, Halvorsen, Gjølstad
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §228, §229, §52, Straffeprosessloven (1981) §350, §359, §360


Eidsvoll herredsrett avsa 8. juni 1994 dom med slik domsslutning:

"A, født xx.xx.1972, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 annet ledd til fengsel i 30 dager og en bot kr 5000, - femtusenkroner- eller om boten ikke betales subsidiært fengsel i 15 -femten- dager. I medhold av straffeloven §52 flg. gjøres fengselsstraffen betinget med en prøvetid på 2 år."

Saksforholdet fremgår av dommen.

Domfelte har påanket dommen. Anken gjelder lovanvendelsen, subsidiært saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner - for så vidt gjelder det forhold at herredsretten ikke har anvendt provokasjonsbestemmelsen i straffeloven §228 tredje ledd.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig i medhold av straffeprosessloven §350 første ledd nr. 1, jf. §360 annet ledd nr. 8, sammenholdt med §359 annet ledd nr. 4, at dommen må oppheves på grunn av mangelfulle domsgrunner.

Domsgrunnene er uoversiktlige og kan dels virke selvmotsigende.

Tiltalen gjaldt straffeloven §229, men herredsretten har funnet at forholdet må henføres under §228 annet ledd. Etter en lengre drøftelse av det faktiske hendelsesforløp bemerker herredsretten :

"Fornærmede er påført en skade som kan gjøre tiltalens §229 aktuell. Skadefølgen ligger innenfor tiltaltes forsett ved at han slo med knyttet hånd rett i ansiktet. Det gikk bedre enn ventet. Skaden er ikke blitt varig eller særlig langvarig. Men fornærmede lå på golvet i 4 - 5 minutter. Det er noe usikkert om han i denne tid var bevisstløs. Forholdet ligger i grensesonen mellom §229 og §228 annet ledd. Straffrihet etter §228 tredje ledd er ikke aktuelt."

Når retten har funnet at forholdet må henføres under §228 og ikke under §229, har dette som konsekvens at provokasjonsbestemmelsen i §228 tredje ledd kan anvendes, uansett om forholdet ligger i grensesonen mot §229. Herredsretten har uttrykt seg på en slik måte at det er uklart om retten har ansett seg rettslig avskåret fra å bruke provokasjonsbestemmelsen eller om det er foretatt en vurdering av om den bør anvendes.

Kjæremålsutvalget finner at domsgrunnene er så uklare at dommen må oppheves.

Slutning:

Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.