HR-1994-210-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-04-14 |
| Publisert: | HR-1994-00210k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-03099 - Høyesterett HR-1994-00210K , jnr 101/1994. |
| Parter: | A (advokat Tove Rasch) mot Sparebanken NOR (advokat Stig B Andersen m.fl. v/advokatfullmektig Kjersti Sandvig). |
| Forfatter: | Christiansen, Hellesylt, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404 |
Sparebanken NOR begjærte 19 april 1993 utlegg hos A. Tvangsgrunnlaget var kausjonserklæring fra A på gjeldsbrev stort kr 782 660 utstedt av C. Namsmannen fant betingelsene for utlegg til stede og A påklaget namsmannens avgjørelse til namsretten. Oslo namsrett avsa 22 oktober 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæring om utlegg av 19. april 1993 fra advokatfullmektig Kjersti Sandvik på vegne av Sparebanken NOR overfor A tas ikke til følge.
Klage av 5. mai 1993 fra A over namsmannens beslutning om å fremme utlegg tas til følge.
2. Sparebanken NOR betaler i sakskostnader til A kr 5250,- kronerfemtusentohundreogfemti 00/100 innen 2 - to - uker fra denne kjennelsens forkynnelse."
Sparebanken NOR påkjærte namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 23 februar 1994 kjennelse med slik slutning:
"1. Utleggsbegjæring av 19. april 1993 fremmes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke for namsrett eller for lagmannsrett."
Saksforholdet forøvrig fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsretten har tolket tvangsfullbyrdelsesloven feil ved at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til den usikkerhet og tvil som er knyttet til kausjonsforholdets gyldighet. Det er videre anført at banken burde presentert kjøpekontrakten og boligtakst for kausjonisten og har således ikke oppfylt sin opplysningsplikt. Kausjonisten ble således ikke informert om at ikke hele gjeldsbrevlånet var realsikret. Banken har også tilsidesatt sin lojalitetsplikt ved at den ikke opplyste kausjonisten om hoveddebitors økonomiske situasjon ved låneopptaket. Det er nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 23. februar 1994 oppheves og saken hjemvises.
2. A tilkjennes saksomkostninger for samtlige retter."
Sparebanken NOR har anført at lagmannsrettens lovtolkning er korrekt. Det er anført at det i første rekke vil være opp til en kausjonist å foreta en nærmere undersøkelse av hoveddebitors økonomiske situasjon før han påtar seg et kausjonsansvar og at en feilbedømmelse av dette i utgangspunktet vil være kausjonistens risiko. Det er nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Sparebanken NOR tilkjennes saksomkostninger for behandling ved Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 1500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er da begrenset, jf tvistemålsloven §404. Kjæremålet angis å gjelde tolkningen av en lovforskrift som utvalget kan prøve.
Ut fra det saksforhold lagmannsretten bygger på, og som utvalget må legge til grunn, kan utvalget ikke se at det foreligger noen feil ved lagmannsrettens lovtolkning. Kjæremålet må etter dette bli å forkaste.
Kjæremotparten har påstått saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 1500. Etter utfallet må kravet tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1 Kjæremålet forkastes.
2 I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til Sparebanken NOR 1500 - femtenhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.