HR-1994-2201-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-11-10 |
| Publisert: | HR-1994-02201s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-02201S , jnr 1117/1994. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Aasland, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §388 |
A ble 18 august og 9 september 1993 ilagt parkeringsgebyr av trafikksjefens etat i Oslo kommune. A påklaget gebyrileggelsene til Oslo forhørsrett som 8 april 1994 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Klagene forkastes.
2. A betaler i saksomkostninger til Oslo kommune v/ trafikksjefens etat kr 250- kronertohundreogfemti -."
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som 10 juni 1994 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. A betaler saksomkostninger til Oslo kommune for forhørsretten og lagmannsretten med 950 - nihundreogfemti - kroner. Oppfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Lagmannsrettens kjennelse er avsagt under dissens forsåvidt angår gebyr ilagt 18 august 1993.
Saksforholdet forøvrig fremgår av forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelser. A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Som kjæremålsgrunn oppgis feil lovanvendelse forsåvidt gjelder gebyr ilagt 18 august 1993. Det anføres at trafikkreglenes §17 nr 1a ikke kan anvendes på forholdet da den sving der bilen stod parkert ikke var uoversiktlig, og at bestemmelsen ikke kan anvendes i bykjerner.
Oslo kommune har inngitt tilsvar der en sier seg enig i lagmannsrettens avgjørelse. Kommunen tiltrer forhørsrettens begrunnelse som lagmannsrettens flertall viser til. Kommunen har lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Oslo kommune tilkjennes saksomkostninger for forhørsretten, lagmannsretten og Høyesterett med kr 1650,- - kroner ett tusen sekshundreogfemti 00/100 -."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger et videre kjæremål over lagmannsrettens kjennelse i en kjæremålsak. Kjæremålsutvalget har da begrenset kompetanse som bestemt i straffeprosessloven §388.
Kjæremålet er angitt å gjelde feil ved lovanvendelsen.
Anførselen om at trafikkreglenes §17 nr 1a ikke kan anvendes i bykjerner, er ikke vurdert av lagmannsretten. Det fremgår for øvrig heller ikke at denne anførsel ble fremmet for lagmannsretten. Den kan da heller ikke vurderes av utvalget ved videre kjæremål.
Spørsmålet om svingen er uoversiktlig er dels et bevisspørsmål, og beror for øvrig på en konkret vurdering. Lagmannsrettens vurdering faller på begge punkter utenfor kjæremålsutvalgets kompetanse ved videre kjæremål.
Kjæremålet blir etter dette å avvise.
Kommunens krav om saksomkostninger for kjæremålsutvalget utgjør kr 700,- som tilkjennes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet avvises.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til Oslo kommune 700 - sjuhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.