Hopp til innhold

HR-1994-2266-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Dom
Dato: 1994-11-17
Publisert: HR-1994-02266s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1994-02266S , jnr 1132/1994.
Parter:
Forfatter: Holmøy, Aasland, Nygaard Haug
Lovhenvisninger: Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §391, Straffeprosessloven (1981) §350, §360


Kragerø herredsrett avsa 6 september 1994 dom som for A har slik domsslutning:

"A. I. A frifinnes for overtredelse av drukkenskapsloven §17.

II. A dømmes for overtredelse av straffeloven §391,første og annet ledd 1.straffalternativ til bot stor kr 1000.- kronertusen- subsidiært 3 -tre- dager fengsel.

III. Saksomkostninger ilegges ikke."

Om saksforholdet vises til dommen. A har anket over saksbehandlingen, subsidiært begjært fornyet behandling for lagmannsretten. Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at anken over saksbehandlingen må tas til følge, jf straffeprosessloven §350 første ledd nr 1. A ble frifunnet for overtredelse av drukkenskaps- lovens §17. Det var mistanken om dette forhold som førte til at han og en meddomfelt ble pågrepet og innsatt i Kragerø kretsfengsel. Begge ble domfelt etter straffeloven §391 annet ledd, jf første ledd, for å ha skrevet og tegnet på celleveggen. Herredsretten har gitt en felles begrunnelse for bevisvurderingen for de to domfelte. A har i sin ankeerklæring anført at han ca 10 minutter etter innsettelsen ble plassert i en annen celle, der han satt noen timer før han ble flyttet tilbake til den celle der den andre domfelte satt. Han benekter at han var med på å tegne og skrive på celleveggen. Etter det opplyste forklarte han seg om disse forhold for herredsretten.

Utvalget finner etter dette at det må anses som en saksbehandlingsfeil at det ble gitt en helt ut felles begrunnelse for de to domfelte for så vidt angår bevisvurderingen. Feilen må føre til at herredsrettens dom med hovedforhandling i forhold til A oppheves på dette punkt, jf straffeprosessloven §360 første ledd.

Slutning :

Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves i forhold til A for så vidt han er dømt for overtredelse av straffeloven §391, jf domsslutningens punkt A II.