HR-1994-2267-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-11-17 |
| Publisert: | HR-1994-02267s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-02267, jnr. 968/1994 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Aasland, Nygaard Haug |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §291, §396, §227, §26a, §52, §53, §54, §62, Straffeprosessloven (1981) §350 |
Sunnhordland herredsrett avsa 17 august 1994 dom med slik domsslutning:
"1. A, født 1931, i X, dømmes for overtredelse av straffeloven §291 og straffeloven §396, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager.
2. A frifinnes for overtredelse av straffeloven §227, 1. straffalternativ"
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har begjært fornyet behandling for lagmannsrett. Subsidiært har han anket over straffutmålingen, idet det hevdes at straffen burde vært gjort betinget.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner det enstemmig klart at det ikke er grunnlag for lagmannsrettsbehandling.
Derimot finner utvalget at straffutmålingen bør endres til gunst for domfelte i medhold av straffeprosessloven §350 første ledd nr 3.
Domfelte har gjort seg skyldig i skadeverk ved at han gjentatte ganger har revet ned et gjerde som var lovlig satt opp på grensen mellom hans eiendom og naboeiendommen. Videre har han overtrådt straffeloven §396 ved at han tross eierens forbud har benyttet en vei over en annens eiendom. Det foreligger rettskraftig rettsforlik om at han ikke har rett til å benytte veien.
Domfelte er to ganger tidligere dømt for tilsvarende overtredelser overfor de samme fornærmede, senest ved Sunnhordland herredsretts dom av 16 september 1991 til en betinget straff av fengsel i 25 dager. De forhold han nå er dømt for, er begått i prøvetiden. Påtalemyndigheten hadde påstått fellesstraff med den straff som var idømt ved den betingede dom, men retten avsa særskilt dom for de nye forholdene. På grunn av den nære sammenhengen med den tidligere dom finner utvalget det klart at det må idømmes fellesstraff.
Når domfelte tross de to tidligere dommer har fortsatt med de straffbare krenkelser av andres eiendom, kan han denne gang ikke unngå en viss ubetinget reaksjon. Utvalget vil imidlertid anta at hensynet til å avholde domfelte fra nye straffbare handlinger blir tilstrekkelig varetatt ved at 21 dager av den idømte straff blir å sone, mens den øvrige del gjøres betinget. Det bør da i tillegg idømmes en bot på 5000 kroner, subsidiært fengsel i 10 dager.
Slutning:
1. A, født 1931, dømmes for overtredelse av straffeloven §291 og straffeloven §396 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62.
For disse forhold og for de forhold han ble dømt for ved Sunnhordland herredsretts dom av 16 september 1991 fastsettes i medhold av straffeloven §54 nr 3 en samlet straff av fengsel i 45 - førtifem - dager.
Fullbyrdelsen av 24 - tjuefire - dager av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52 §53 §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
Videre idømmes A i medhold av straffeloven §26a en ubetinget bot på 5000 - femtusen - kroner, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager.
2. A frifinnes for overtredelse av straffeloven §227, 1. straffalternativ, jf tiltalens post III.