HR-1994-2294-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-11-24 |
| Publisert: | HR-1994-02294s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-02294S , jnr. 934/1994. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Halvorsen, Nygaard Haug |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, Straffeprosessloven (1981) §392, §391 |
A, født xx.xx.1946, ble ved Gulating lagmannsretts dom av 19 februar 1971 dømt for forbrytelser mot straffeloven §228 første og annet ledd. Elvebakk har flere ganger begjært gjenopptagelse av straffesaken. Samtlige begjæringer er blitt forkastet, senest ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 12 oktober 1978. 30 november 1993 begjærte Elvebakk på ny gjenopptagelse av straffesaken under henvisning til straffeprosessloven §391 nr 1 og 3 samt straffeprosessloven §392 annet ledd.
Gulating lagmannsrett avsa 6 september 1994 kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen om gjenopptakelse forkastes."
Saksforholdet fremgår av lagmannsrettens kjennelse.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Domfellelsen gjaldt blant annet at Elvebakk hadde slått fornærmede i hodet med en geværkolbe. Det er i den forbindelse anført at både fornærmede og et vitne i den forbindelse har avgitt falsk forklaring både i forbindelse med dette og med henblikk på hvem som startet slagsmålet. Videre er det anført at det er likhetspunkter ved de forklaringer som er avgitt i straffesaken mot Elvebakk og de forklaringer som ble avgitt i en drapssak i 1984 og at dette må ha betydning for gjenopptagelsesspørsmålet. Det er nedlagt slik påstand:
"Straffesak nr. 12/1971 ved Gulating gjenopptas, under enhver omstendighet tiltalepunktet 19. juni 70."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enig med lagmannsretten, og finner at kjæremålet må forkastes.
Det bemerkes at den kjærende part ikke har gjort gjeldende andre anførsler eller bevis vedrørende saksforholdet i straffesaken enn hva som ble anført ved foregående gjenopptakelsesbegjæring. De anførsler som knytter seg til drapssaken i 1984, er åpenbart irrelevante.
Utvalget finner videre at hverken det første eller det annet vilkår for gjenopptakelse etter straffeprosessloven §392 annet ledd er oppfylt.
Kjennelsen er enstemmig.