HR-1994-2497-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-12-15 |
| Publisert: | HR-1994-02497s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-02497S , jnr 1188/1994. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Hellesylt, Dolva, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §267, §260, §268, §62, Straffeprosessloven (1981) §391, §392 |
Saken gjelder begjæring om gjenopptakelse av straffesak. A, født xx.xx.1958, ble sammen med tre andre dømt til fengsel i to år ved Gulating lagmannsretts dom av 14 juni 1991 for forbrytelser mot straffeloven §267 første ledd, jf §268 annet ledd og straffeloven §260 første ledd, jf tredje ledd, sammenholdt med straffeloven §62. Dommen ble anket til Høyesterett. Påtalemyndigheten anket over straffutmålingen, mens domfelte A anket over saksbehandlingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet å fremme ankene for Høyesterett. Domfelte A begjærte 7 mars 1994 straffesaken mot ham gjenopptatt i medhold av straffeprosessloven §391 nr 3, idet han mente at det forelå nye bevis som underbygget at han var uriktig dømt. Gulating lagmannsrett avsa 5 oktober 1994 kjennelse med slik slutning:
"Begjæring om gjenopptakelse av 7. mars 1994 forkastes."
Saksforholdet fremgår av lagmannsrettens kjennelse. Lagmannsrettens kjennelse er i rett tid påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Den kjærende part anfører at de fremlagte erklæringene om hans uskyld fra en av de andre domfelte i saken, samt fra en som ble avhørt i forbindelse med saken, er egnet til å føre til frifinnelse ved en ny behandling av skyldspørsmålet, ihvertfall sammenholdt med sakens øvrige opplysninger. Under alle omstendigheter er det en saksbehandlingsfeil at saken ikke er blitt etterforsket av politiet for å få klarlagt gjenopptakelsesgrunnlaget nærmere. Den kjærende parts advokat opplyser videre at han etter at lagmannsrettens kjennelse var avsagt, har hatt kontakt med en anonym kilde, hvis opplysninger ytterligere indikerer den kjærende parts uskyld. Den kjærende part viser forøvrig til det som ble anført for lagmannsretten.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"Gulating lagmannsretts straffesak nr 240/1991 mot A, gjenopptas."
Høyesteretts kjæremålsutvalg - som har full kompetanse i saken - er kommet til samme resultat som lagmannsretten og kan i det vesentlige også tiltre lagmannsrettens begrunnelse.
Kjæremålsutvalget kan således ikke se at de foreliggende erklæringer fra B og C eller det som for øvrig er anført, er nye omstendigheter eller nye bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse for domfelte, jf straffeprosessloven §391 nr 3. Kjæremålsutvalget kan heller ikke se at det var en saksbehandlingsfeil at politiet ikke etterforsket saken ytterligere på grunnlag av gjenopptakelsesbegjæringen. Utvalget tilføyer at det heller ikke kan se at det er grunnlag for gjenopptakelse etter straffeprosessloven §392 annet ledd.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.