Hopp til innhold

HR-1994-25-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Dom
Dato: 1994-01-20
Publisert: HR-1994-00025k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Trondheim byrett 92-1639 A - Frostating lagmannsrett LF-1993-00232 A - Høyesterett HR-1994-00025K , jnr 485/1993.
Parter: Ulf Rian (Advokat Harald Krogstad) mot Oddmund Svendsen, Erling Arentz (Advokat Terje Herrem).
Forfatter: Schei, Gjølstad, Tjomsland
Lovhenvisninger: Sameigelova (1965) §15, Tvistemålsloven (1915) §174, §179, §180, §181, §13


Ved stevning av 27 oktober 1992 til Trondheim byrett gikk Ulf Rian til søksmål mot Oddmund Svendsen og Erling Arentz med påstand om at Ulf Rian skulle utløse Oddmund Svendsen og Erling Arentz fra det sameiet som eksisterte mellom partene i et garasjebygg. Subsidiært ble det lagt ned påstand om oppløsning av sameiet etter sameieloven §15. Videre ble søksmålet utvidet til å gjelde krav om refusjon for dekkede utgifter i forbindelse med sameiet. Trondheim byrett avsa 11 mars 1993 dom med slik domsslutning:

"1. Oddmund Svendsen og Erling Arentz frifinnes for kravet om utløsning etter sameieloven §13 og oppløsning etter sameieloven §15.

2. Oddmund Svendsen og Erling Arentz frifinnes mot å betale til Ulf Rian hver kr 2000,- kronertotusen - innen - to - uker fra dommens forkynnelse.

3. Ulf Rian dømmes til å erstatte Oddmund Svendsen og Erling Arentz sakens omkostninger med kr 20400,- - kronertjuetusenfirehundre -."

Ulf Rian påanket dommen til Frostating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 15 oktober 1993 dom med slik domsslutning:

"1. Ulf Rian har som sameier rett til å kreve oppløsning av sameiet i garasjeanlegget i Ellefsens vei i Trondheim i henhold til sameieloven §15 første ledd.

2. Oddmund Svendsen og Erling Arentz frifinnes.

3. Ulf Rian dømmes til å betale saksomkostninger til Oddmund Svendsen og Erling Arentz v/advokat Terje Herrem med kr 9200,- for lagmannsrett og kr 20400,- for byrett. Omkostningene forfaller til betaling 2 - to - uker etter lagmannsrettens dom."

Saksforholdet for øvrig fremgår av byrettens og lagmannsrettens dom.

Ulf Rian har i rett tid påkjært lagmannsrettens domsslutning punkt 3 til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsretten har tolket loven feil når den har idømt kjærende part saksomkostninger i medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §174 annet ledd. For den kjærende part var tviste - punktet om oppløsning det vesentlige i søksmålet, og det var dette tvistepunkt som gjorde det nødvendig å føre saken frem. Spørsmålet om refusjon av utlegg til sameiet var derimot av helt underordnet betydning. Lagmannsretten skulle således ha lagt til grunn at anken i det vesentlige var ført frem. Under enhver omstendighet har lagmannsretten tolket loven feil ved å stadfeste byrettens omkostningsavgjørelse. Lagmannsretten har på dette punkt lagt vekt på at kravet om oppløsning av sameiet følger direkte av sameieloven §15, jf forskrifter gitt i medhold av denne bestemmelse. I denne sak, hvor byretten har avsagt dom for at vilkårene for oppløsning ikke er til stede, må dette være feil rettsanvendelse. Det er subsidiært anført at lagmannsretten har utvist et vilkårlig skjønn. Det er nedlagt slik påstand:

"Pkt. 1. Lagmannsrettens avgjørelse forsåvidt gjelder saksomkostninger i domsslutningens pkt. 3 oppheves.

Pkt. 2. Kjærende parter tilkjennes sakens omkostninger."

Oddmund Svendsen og Erling Arentz har anført at lagmannsrettens dom er korrekt og må stadfestes. Lagmannsretten har riktignok kommet til et annet resultat enn byretten vedrørende spørsmålet om oppløsning av sameiet, men dette har ikke særlig stor betydning. Den deling av garasjeanlegget som skal skje ved en oppløsning innebærer hverken praktisk eller rettslig gevinst for kjærende part. Det er nedlagt slik påstand:

"1. Kjæremålet forkastes.

2. Oddmund Svendsen/Erling Arentz tilkjennes saksomkostninger med kr 1000,-."

Høyesteretts kjæremåslutvalg bemerker at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse kan prøves innen rammen av tvistemålsloven §181 annet ledd.

Lagmannsretten har begrunnet omkostningsavgjørelsen slik:

"Anken har delvis ført frem. Lagmannsretten finner imidlertid under henvisning til tvistemålsloven §180 annet ledd jf §174 annet ledd at Ulf Rian må betale Oddmund Svendsen og Erling Arentz saksomkostninger for byrett og lagmannsrett. Ulf Rian har under ankeforhandlingen frafalt anførelsen om misbruk i henhold til sameieloven §13. Når det gjelder kravet på avgifter er byrettens avgjørelse i realiteten sradfestet. Retten til oppløsning følger direkte av sameieloven §15 første ledd."

Til dette bemerker utvalget: Tvistemålsloven §174 annet ledd gir retten en skjønnsmessig adgang til å fravike hovedregelen i §174 første ledd og pålegge den ene part helt eller delvis å erstatte den annen part hans omkostninger. Annet ledds punktum gir anvisning på tre momenter som særlig kan begrunne unntak fra hovedregelen, men de forhold som er nevnt i annet punktum er ikke uttømmende.

Lagmannsrettens begrunnelse er noe uklar, men det er nærliggende å oppfatte den slik at lagmannsretten har anvendt første alternativ i annet ledds annet punktum - nemlig at Rian bare vant frem i et tvistepunkt av liten betydning. Rettens begrunnelse for det er at "Retten til oppløsning følger direkte av sameieloven §15 første ledd".

Kjæremålsutvalget kan ikke se at en henvisning til at løsningen fulgte av loven i dette tilfelle kan danne et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag ved vurderingen av om kravet om oppløsning var et tvistepunkt av liten betydning. Utvalget peker på at oppløsningsadgangen var bestridt. Byretten avsa fastsettelsesdom for at rett til oppløsning ikke forelå. Anke til lagmannsretten var derfor nødvendig for at Rian skulle kunne oppnå oppløsning.

Lagmannsrettens omkostningsfastsettelse må etter dette oppheves. Opphevelsen må også omfatte omkostningene for byretten.

Avgjørelsen av omkostningskravet for Hølyesteretts kjæremålsutvalg bør utstå til lagmannsrettens nye avgjørelse, jf tvistemålsloven §179 første ledds tredje punktum.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Lagmannsrettens dom oppheves for domsslutningens punkt 3. Saksomkostningsavgjørelsen for Høyesteretts kjæremålsutvalg utstår til lagmannsrettens nye avgjørelse.