HR-1994-2519-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-12-22 |
| Publisert: | HR-1994-02519s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-02519, jnr. 1239/1994 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Hellesylt, Backer, Tjomsland, |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §388 |
Saken gjelder videre kjæremål om varetektsfengsling.
A, født 1960, er siktet for narkotikaovertredelser og innbruddstyverier.
Ved Bergen forhørsretts kjennelse av 14 oktober 1994 ble han varetektsfengslet frem til 11 november 1994. Gulating lagmannsrett forkastet siktedes kjæremål. Han ble løslatt 8 november, men ble påny pågrepet 14 november. Ved Bergen forhørsretts kjennelse av 16 november 1994 ble han varetektsfengslet frem til 12 desember 1994. Siktedes kjæremål ble forkastet av Gulating lagmannsrett. Ved forhørsrettens kjennelse av 2 desember 1994 ble siktedes begjæring om løslatelse ikke tatt til følge. Hans kjæremål ble 7 desember 1994 forkastet av lagmannsretten.
Den 12 desember 1994 begjærte politiet fortsatt varetektsfengsling. Bergen forhørsrett avsa samme dag kjennelse med slik slutning:
"A, født 1960, blir å løslate."
Politiet påkjærte forhørsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett som 13 desember 1994 avsa kjennelse med slik slutning:
"A, født 1960, kan holdes fortsatt varetektsfengslet frem til mandag 09. januar 1995 kl. 15:00."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det hevdes at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil fordi saken ble avgjort før forsvarerens tilsvar til kjæremålet forelå.
Det er vist til at politiet påkjærte forhørsrettens kjennelse på stedet 12 desember, og skriftlig begrunnelse forelå og ble meddelt forsvareren samme dag. Samme dag ga lagmannsretten forsvareren frist for tilsvar til neste dag kl 10, noe forsvareren ga uttrykk for at ville bli vanskelig fordi han skulle møte i hovedforhandling i Bergen byrett kl 9.30. Neste dag kl 9.30 ringte forsvarerens sekretær til lagmannsretten og ba om noen timers fristutsettelse. Hun fikk beskjed om at det var tilstrekkelig at tilsvaret innkom i løpet av dagen den 13 desember. Tilsvaret ble pr telefax sendt til lagmannsretten kl 12.48. Forsvareren fikk først neste dag beskjed om at tilsvaret kom for sent.
A har nedlagt slik påstand:
"Gulating lagmannsretts kjennelse av 13. desember 1994 for så vidt angår A oppheves."
Politiet er kjent med kjæremålet.
Lagmannsretten har i forbindelse med oversendelsen av saken til kjæremålsutvalget opplyst at dommerne ikke fikk beskjed om at det var gitt fristutsettelse. Det ble kontrollert to ganger litt etter kl 10 den 13 desember om tilsvar var innkommet, og da det ikke forelå, ble saken avgjort. Lagmannsretten er ikke kjent med hvordan misforståelsen har skjedd.
Forsvareren har i et senere brev til kjæremålsutvalget anført som en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten i sin kjennelse skriver at A er siktet for omsetning av narkotika mens det riktige er at han er siktet for kjøp og bruk av narkotika.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Det foreligger et videre kjæremål, der utvalgets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388. Det er anført at det hefter feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Dette kan utvalget prøve, jf §388 nr. 2.
Etter det som er opplyst i lagmannsrettens brev, legger utvalget til grunn at siktedes forsvarer hadde fått forlenget sin frist til å uttale seg til politiets kjæremål. Det var således en feil at lagmannsretten avsa sin kjennelse før uttalelsen forelå.
Uttalelsen fra forsvareren gikk på spørsmålet om det foreligger skjellig grunn til mistanke og spørsmålet om gjentagelsesfaren. Når det gjelder disse spørsmål, var lagmannsretten enig med forhørsretten. Grunnen til at lagmannsretten og forhørsretten kom til forskjellig resultat, var at de vurderte spørsmålet om fortsatt fengsling ville medføre et uforholdsmessig inngrep forskjellig.
Ved sin avgjørelse finner kjæremålsutvalget imidlertid ikke å kunne se bort fra at forsvarerens uttalelse kunne ha hatt betydning for lagmannsrettens vurdering av de spørsmål som var tatt opp i uttalelsen.
Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å oppheve. Forhørsretten har truffet beslutning om at påtalemyndighetens kjæremål til lagmannsretten skal ha oppsettende virkning. Kjæremålsutvalget forutsetter at den oppsettende virkning varer frem til det foreligger en ny avgjørelse i lagmannsretten.
Siden lagmannsrettens kjennelse oppheves, finner utvalget det ikke nødvendig å ta standpunkt til forsvarerens siste anførsler om mangler ved kjennelsens grunner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.