HR-1994-281-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-02-03 |
| Publisert: | HR-1994-00281s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-00281S , jnr. 1261/1993, |
| Parter: | |
| Forfatter: | Schei, Gjølstad, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, Straffeprosessloven (1981) §391, §209, §62, §392 |
Eidsivating lagmannsrett avsa 14 mai 1991 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1956, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ og straffeloven §209 sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 3 - tre - måneder. Til fradrag i straffen kommer 5 - fem - dager for utholdt varetektsarrest.
2. A, født xx.xx.1956, dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til B med 50000,- - femtitusen - kroner."
A begjærte 31 oktober 1991 gjenopptagelse av straffesaken i medhold av straffeprosessloven §391 nr 1. Begrunnelsen for begjæringen var i hovedsak at fornærmede nå skulle ha erkjent at hennes forklaring under dommeravhørene ikke var sann. Eidsivating lagmannsrett avsa 15 mai 1992 kjennelse med slik slutning:
"Straffesak nr. 95/1991: Den offentlige påtalemyndighet mot A tillates ikke gjenopptatt."
Saksforholdet forøvrig fremgår av lagmannsrettens kjennelse. A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er i kjæremålet vist til at fornærmede vedvarende og bestemt har hevdet at A ikke har forgrepet seg mot henne, og at lagmannsretten har tatt feil da den er kommet til at det ikke foreligger falsk forklaring. Det er vist til at en privat etterforsker, engasjert av A, har intervjuet fornærmede hvor hun har innrømmet at forklaringen i dommeravhøret var oppspinn og hun har videre også i brevs form opprettholdt dette. Som nytt grunnlag for gjenopptagelse er det nå vist til straffeprosessloven §391 nr 3. Det er begjært avholdt bevisopptak av fornærmede til bruk for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts slutning i straffesak nr. 95/1991 av 15. mai 1992 oppheves.
2. Straffesak nr. 95/1991: Den offentlige påtalemyndighet mot A tillates gjenopptatt."
Kjæremålserklæringen er supplert med to senere prosesskrift.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det har full kompetanse i saken. Utvalget har ikke funnet grunn til å ta begjæringen om bevisopptak til følge. Etter utvalgets mening vil et nytt dommeravhør av B ha begrenset verdi. Det vises i denne forbindelse til bemerkningene nedenfor vedrørende betydningen av at hun har endret forklaring og nå med styrke skal hevde at hun ikke har vært utsatt for overgrep.
Kjæremålsutvalget er som lagmannsretten kommet til at det ikke er grunnlag for gjenopptagelse. Utvalget viser til lagmannsrettens begrunnelse, som det tiltrer. Som påpekt av lagmannsretten er det tungtveiende grunner som taler for at det er Bs opprinnelige forklaring som er den riktige. For så vidt gjelder et nytt dommeravhør av henne i dag, er det åpenbart at hun vil ha et sterkt motiv for å forklare seg slik at hun kan komme bort fra fosterhjemmet og hjem til sin mor, som hun sterkt ønsker.
Lagmannsrettens kjennelse må bli å stadfeste, idet det ikke er grunnlag for gjenopptagelse etter straffeprosessloven §391 nr 1 eller nr 3, som er påberopt. Utvalget tilføyer at det heller ikke kan se at gjenopptagelse ville kunne grunnes på §392 annet ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.