HR-1994-391-K - Rt-1994-948
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-07-15 |
| Publisert: | HR-1994-00391-K - Rt-1994-948 (297-94) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Habilitet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett LH-1994-00217 K - Høyesterett HR-1994-00391 K, jnr 201/1994. |
| Parter: | Ole Jacobsen (Advokat Erling Moss) mot Staten Regjeringsadvokaten v/Samferdselsdepartementet v/advokat Frode Elgesem. |
| Forfatter: | Backer, Schei, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §108, §109, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Ole Jacobsen reiste ved stevning av 5 november 1993 søksmål mot staten v/Samferdselsdepartementet med påstand om å bli tilkjent erstatning begrenset oppad til kr 250000. Grunnlaget for kravet var ulemper fra en ny bro som staten i 1993 hadde bygget over Ranaelvas utløp ved Elvsbyneset i Rana, inntil Jacobsens eiendom i Nesnaveien 37.
Under saken ble gjort gjeldende at sorenskriveren i Rana, Fredrik Meyer, var inhabil etter domstolloven §108, noe som også ville få betydning for hans dommerfullmektig etter lovens §109. Grunnlaget for dette var at sorenskriver Meyer hadde vært rettens formann ved et ekspropriasjonsskjønn i anledning av planene om brobygning, og under dette tatt standpunkt til spørsmålet om erstatning for stort sett tilsvarende ulemper for naboeiendommen til Ole Jacobsen, nemlig Nesnaveien 35, eiet av Alf Jakobsen.
Sorenskriver Meyer forkastet inhabilitetsinnsigelsen ved en begrunnet beslutning av 29 april 1994.
Ole Jacobsen erklærte kjæremål til Hålogaland lagmannsrett, som 29 april 1994 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Ole Jacobsen innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen 700 - syvhundre - kroner til staten v/Samferdselsdepartementet."
Ole Jacobsen har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil ved tolkingen av domstolloven §108 og mangelfulle grunner for kjennelsen. Det hevdes at lovtolkingen er i strid med avgjørelser i Rt-1966-497, Rt-1982-238 og (forutsetningsvis) Rt-1994-86. Videre hevdes det at kjennelsens grunner ikke tar standpunkt til realiteten i Jacobsens anførsler eller kommer inn på det som er relevant i saken, nemlig at sorenskriveren ikke vil kunne komme til et for Jacobsen gunstig resultat uten å fravike skjønnsresultatet for naboeiendommen. Ole Jacobsen har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt: Sorenskriver Meyer viker sete. Ole Jacobsen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg.
2. Subsidiært: Lagmannsrettens kjennelse oppheves og hjemvises til fortsatt behandling i lagmannsretten. Ole Jacobsen tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Staten v/Samferdselsdepartementet sier seg i sitt tilsvar enig med lagmannsretten. Staten har nedlagt slik påstand :
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Staten v/Samferdselsdepartementet tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr 700,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker :
Det foreligger et videre kjæremål, der utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Utvalget kan prøve lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling, herunder om det foreligger mangelfulle kjennelsesgrunner, jf §404 første ledd nr 3 og 2.
Lagmannsretten begrunner sitt standpunkt slik :
"Lagmannsretten finner det klart at sorenskriverens avgjørelse av naboeiendommens erstatningskrav i skjønn avsagt 14 desember 1992 ikke er en slik "særlig omstendighet" som kan medføre inhabilitet etter domstolloven §108 fordi den skulle være egnet til å svekke tilliten til hans uhildethet. Det dreier seg om en situasjon som i praksis ofte vil kunne forekomme ved et enedommerembete. Det dreier seg ikke om noe grensetilfelle, og lagmannsretten finner derfor ikke å kunne legge noen vekt på at inhabilitetsinnsigelse er fremsatt. Innsigelsen er i kjæremålserklæringen i hovedsak utformet som et angrep på herredsrettens avgjørelse i det aktuelle skjønnet. Lagmannsretten finner det uten betydning for avgjørelsen å foreta noen realitetsvurdering av denne. Argumentasjonen er helt utilstrekkelig som grunnlag for en inhabilitetsinnsigelse."
Etter kjæremålsutvalgets oppfatning tar lagmannsretten et riktig utgangspunkt ved tolkingen av domstolloven §108. Det avgjørende er om det foreligger "særegne omstendigheter" som er egnet til å svekke tilliten til sorenskriverens uhildethet. Man må med dette ta hensyn til at det er ofte at samme dommer blir forelagt saker av samme type med paralelle problemstillinger, uten at dette kan gjøre ham inhabil. Helt identiske problemstillinger vil man bare kunne få hvis det dreier seg om samme part eller samme eiendom. I den avgjørelse som er nevnt i Rt-1966-497, dreiet det seg om samme parter i henholdsvis en skjønnssak og en sivil sak. I saken i Rt-1982-238 dreiet det seg om samme part først i en sivil sak og så en straffesak. Ved avgjørelsen i Rt-1994-86 ble det ikke konstatert inhabilitet.
I den foreliggende sak er det påberopt ulemper ved fare for tilbakeslag i kloakken, noe som ikke var fremme under skjønnet for naboeiendommen. Ellers har det for begge eiendommer vært påberopt ødelagt utsikt, uten at dette behøver å stille seg akkurat likedan for to forskjellige eiendommer som ligger ved siden av hverandre. Selv om lagmannsrettens begrunnelse ligger på det generelle plan og ikke går inn i den konkrete saks detaljer, må den etter kjæremålsutvalgets mening være tilstrekkelig når den suppleres med det som er kjent om saksforholdet og som ikke er omtvistet mellom partene. Man kan etter dette ikke se at lagmannsretten har tolket domstolloven §108 feilaktig.
Kjæremålet blir således å forkaste.
Saksomkostninger tilkjennes med kr 700, slik det er nedlagt påstand om.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Ole Jacobsen til staten v/Samferdselsdepartementet 700 - sjuhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.