HR-1994-40-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-01-27 |
| Publisert: | HR-1994-00040k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-00040K , jnr 501/1993. |
| Parter: | Jørgen Kjemperud (advokat Trygve Fjeld) mot Modum Sparebank (advokat Jan Schei). |
| Forfatter: | Skåre, Gjølstad, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §11-12 |
Saken gjelder begjæring om tvangssalg av fast eiendom.
Jørgen Kjemperud er eier av eiendommen gnr 99, bnr 4 og 5 i Modum. Det er opplyst at eiendommen er en landbrukseiendom. Kjøp og påkostninger på eiendommen har vært finansiert av Modum Sparebank. Kjemperud har videre drevet som selvstendig næringsdrivende med kjøp og salg av brukte biler. Også drift av bilforretningen har vært finansiert av Modum Sparebank.
Den 20 november 1990 innvilget Modum Sparebank Kjemperud et nytt lån stort kroner 50000,-. Det ble videre gitt refinansiering av eksisterende lån på kroner 340000,- i tillegg til kroner 300000,- som skulle gå til nedtrapping av kassekreditt.
Kjemperud undertegnet 5 desember 1991 et gjeldsbrev til Modum Sparebank på kroner 739000,-. Samme dato undertegnet han en erklæring om pantsettelse/sikkerhetsstillelse hvor blant annet 9 pantobligasjoner pålydende tilsammen kroner 965000,- påheftet eiendommen ble stilt som sikkerhet for ethvert nåværende og fremtidig engasjement med banken.
Banken sendte 16 juli 1992 krav om full innfrielse av hele gjelden innen 31 juli 1992 på grunn av mislighold. Den 6 august samme år ble det avholdt møte mellom Kjemperud og banken hvor banken i et oppfølgingsbrev av 12 august 1993 meddelte at den kunne gå med på en betalingsordning. Forutsetningen for betalingssordningen var at den ble punktlig overholdt fra Kjemperuds side.
Banken sendte 19 februar 1993 purring/oppsigelse av Kjemperuds låneengasjement til full innfrielse 5 mars samme år.
Ved begjæring til Eiker, Modum og Sigdal namsrett av 11 mai 1993, krevet Modum Sparebank med grunnlag i 6 av pantobligasjonene påheftet Kjemperuds eiendom, tvangssalg av denne.
Namsretten traffødt xx.xx.1993 beslutning med slik slutning:
"1. Begjæring om tvangsdekning over gnr. 99 bnr. 4 og 5 i Modum tas til følge.
2. Modum Sparebanks krav om kostnader i begjæringen om tvangssalg tas til følge.
3. Jørgen Kjemperud tilpliktes å betale kr 3600,- i saksomkostninger til Modum Sparebank.
4. Tvangsdekningen gjennomføres som tvangssalg med bistand av medhjelper, jfr tvangsfullbyrdelsesloven §11-12.
5. Avgjørelsen om tvangssalg blir å tinglyse på eiendommen gnr 99 bnr 4 og 5 i Modum."
Jørgen Kjemperud påkjærte namsrettens beslutning til Eidsivating lagmannsrett, som 5 november 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse - kalt beslutning - stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Jørgen Kjemperud til Modum Sparebank 1500,- -ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Jørgen Kjemperud har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har i hovedtrekk gjort gjeldende at lagmannsretten ikke i det hele tatt har drøftet om banken hadde adgang til å si opp hans låneengasjement. Uavhengig av om Kjemperuds lån er å anse som lån i forbruker- eller næringsforhold, hevdes det at en oppsigelse bare kan finne sted når og hvis det på forhånd foreligger mislighold av låneforholdet. Kjemperud har hele tiden bestridt at mislighold foreligger. Når lagmannsretten i sin kjennelse ikke har tatt stilling til riktigheten av Kjemperuds påstand her, påstås kjennelsesgrunnene å være mangelfulle i en slik grad at det må lede til at kjennelsen oppheves.
Videre anfører Kjemperud at lagmannsrettens kjennelsesgrunner er mangelfulle hva angår drøftelsen av hvorvidt låneforholdet er "næringslån" eller "lån i forbrukerforhold". Når lagmannsretten nøyer seg med å slå fast at "det er bevist at lånene er næringslån", uten å gi en nærmere redegjørelse for dette bevisresultat, representerer dette en saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse av kjennelsen.
Jørgen Kjemperud har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
Begjæring om tvangsdekning over gnr. 99, bnr 4 + 5 i Modum taes ikke til følge.
Subsidiært:
Lagmannsrettens kjennelse av 5. november 1993 oppheves, og saken hjemvises til ny behandling for lagmannsretten.
I begge tilfelle.
Modum Sparebank v/styrets formann tilpliktes å erstatte Jørgen Kjemperud sakens omkostninger."
Modum Sparebank har gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er korrekt såvel i resultat som i begrunnelse. Det er nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. Jørgen Kjemperud tilpliktes å betale saksomkostninger til Modum Sparebank."
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset, jfr tvistemålsloven §404.
Lagmannsrettens kjennelse er bygget på pkt. 1.2 i de alminnelige lånevilkår. Etter annet ledd i bestemmelsen kan banken ved lån utenfor forbrukerforhold si opp lånet med 14 dagers varsel. I forbrukerforhold kan banken bare si opp lånet på grunnlag som nevnt i pkt 4, en bestemmelse som gjelder mislighold.
Lagmannsretten har begrunnet sin avgjørelse slik:
"Namsretten fant at vilkårene for tvangsdekning foreligger. Den fant at lånene er næringslån og at disse er oppsigelige i henhold til partenes avtale.
Namsretten fant videre at vilkårene for å si opp lånene er oppfylt.
Lagmannsretten kan ikke se at namsretten har tatt feil ved disse vurderinger, selvom det ikke fremgår hva namsretten har siktet til når den har uttalt at vilkårene for å si opp lånene er oppfylt. Etter det som er opplyst om at låneopptakene dels finansierte Kjemperuds kjøp av landbrukseiendommen og påkostninger på denne og dels hans bruktbilforretning, er lagmannsretten enig med namsretten i at det foreliggende gjeldsbrevlån ikke er lån i forbrukerforhold og at banken og Kjemperud hadde avtalt at banken kunne si det opp med 14 dagers varsel.
Betalingsfristen i henhold til oppsigelsen er oversittet."
Utvalget kan ikke se at det som her sies om at lånet ikke er forbrukerlån er uklart eller at begrunnelsen for dette er mangelfull. Lagmannsretten synes imidlertid å forutsette at det med utgangspunkt i denne konklusjon ikke var grunn til å vurdere oppsigelsesadgangen nærmere.
I denne forbindelse bemerkes:
Som lagmannsretten redegjør for, krevde banken lånene innfridd ved brev 16 juli 1992. Etter møte med parten bekreftet banken at det var inngått en nedbetalingavtale basert på at den kjærende part innen en kort frist skulle innbetale ca 36000 kroner og deretter 5000 kroner hver måned. Hvis denne avtalen ble punktlig overholdt til 25 desember 1992, ville banken kunne se på en ny refinansieringsavtale.
I den kjærende parts kjæremål til lagmannsretten ble anført at den kjærende part hadde sørget for punktlig betaling. Fra bankens side ble anført at det manglet 5000 kroner. Det fremgår av dokumentene at dette ifølge banken gjelder innbetalingen for september.
Lagmannsretten har imidlertid ikke gått inn på betydningen av den avtalte nedbetalingsplanen eller de spørsmål som knytter seg til gjennomføring av denne. Den har derfor heller ikke vurdert om det her foreligger omstendigheter som medfører at bankens oppsigelse i februar 1993 ikke var saklig begrunnet. Etter utvalgets mening tilsier dette at lagmannsrettens kjennelse oppheves.
Kjæremotparten må etter utvalgets mening dekke den kjærende parts omkostninger ved kjæremålet for så vidt de kan anses nødvendige. Beløpet settes til 2500 kroner, heri inkludert kjæremålsgebyret.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Modum Sparebank til Jørgen Kjemperud 2500 - totusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.