HR-1994-469-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-09-08 |
| Publisert: | HR-1994-00469k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1994-00291 A - Høyesterett HR-1994-00469K , jnr 240/1994. |
| Parter: | Staten v/Direktoratet for naturforvaltning (advokat Ole Søby) mot Anne Marie Løkken (advokat Steinar Arnesen). |
| Forfatter: | Hellesylt, Backer, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §366, Domstolloven (1915) §153, §154, §365, §367 |
I jordskifte/grensegangssak begjært av staten v/Direktoratet for naturforvaltning avsa Vestfold jordskifterett den 4 november 1993 dom med slik domsslutning:
"1. Almenheten har ikke rett til å ferdes til fots over eiendommen gnr. 42 bnr. 7 i Tjøme etter en trase som er 1 m bred og går langs grensen mot gnr. 42 bnr. 130 og gnr. 42 bnr. 181.
2. Hver av partene bærer sine egne omkostninger i forbindelse med tvisten."
På vegne av staten v/Direktoratet for naturforvaltning anket advokat Ole Søby den 11 januar 1994 dommen til Agder lagmannsrett. Som ankemotpart var oppført "Rigmor Berge m.fl.". Det ble i ankeerklæringen nedlagt slik påstand:
"1. Almenheten har rett til å ferdes til fots over eiendommen gnr 42, bnr 7 i Tjøme etter en tras som er 1 m bred og går langs grensen mot gnr 42, bnr 130 og gnr 42, bnr 181.
2. Staten v/Direktoratet for naturforvaltning tilkjennes sakens omkostninger."
Advokat Steinar Arnesen innga tilsvar på vegne av Rigmor Berge og Svein Ditmansen i uskifte etter Hanne Ditmansen. Advokat Arnesen ba samtidig den ankende part presisere om "Rigmor Berge m.fl." var begrenset til Rigmor Berge og hennes medeier i gnr 42 bnr 7 i Tjøme, eller om "m.fl." også omfattet en eller flere av de øvrige grunneiere som var saksøkte for jordskifteretten.
I prosesskrift av 11 mars 1994 oppførte advokat Søby som ankemotparter Rigmor Berge m/fl og Anne Marie Løkken. Advokat Søby opplyste at Rigmor Berge m/fl omfattet Rigmor Berge og Svein Ditmansen i uskifte etter Hanne Ditmansen. Det ble i dette prosesskrift nedlagt slik endret påstand:
"1. Almenheten har rett til å ferdes til fots over eiendommene gnr. 42, bnr. 7 og gnr. 42 bnr. 181 i Tjøme.
2. Staten v/Direktoratet for naturforvaltning tilkjennes saksomkostninger."
På vegne av Anne Marie Løkken nedla advokat Steinar Arnesen påstand om at anken måtte avvises som for sent fremsatt for Anne Marie Løkkens vedkommende, og videre at anken mot Anne Marie Løkken måtte avvises på det grunnlag at det ved den endrede påstand for lagmannsretten ble fremsatt et krav som ikke var påkjent i jordskifterettens dom, jf tvistemålsloven §366 og §367.
Advokat Søby begjærte i prosesskrift av 3 mai 1994 oppreisning for fristoversittelse under henvisning til domstolloven §153 flg.
Agder lagmannsrett avsa den 1 juli 1994 kjennelse med slik slutning:
"1. Anken avvises forsåvidt gjelder påstått rett for almenheten til å ferdes til fots over Anne Marie Løkkens eiendom gnr. 42, bnr. 181 i Tjøme.
2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse betaler Staten v/Direktoratet for naturforvaltning til Anne Marie Løkken v/advokat Steinar Arnesen kr 1500,- ettusenfemhundre kroner 00/100 - som erstatning for sakens omkostninger for lagmannsretten."
Saksforholdet for øvrig og partenes tidligere anførsler fremgår av lagmannsrettens kjennelse.
Staten v/Direktoratet for naturforvaltning har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg og i hovedsak anført:
Det gjøres gjeldende feil i bevisbedømmelsen og lovanvendelsen både når det gjelder spørsmålet om oppreisning og spørsmålet om utvidelse av den nedlagte påstand.
Fra statens side ble det under forhandlingene i jordskifteretten fremsatt tilbud om forlik som gikk ut på at stien skulle legges utenom gnr 42, bnr 181 som er den parsell Anne Marie Løkken nytter til adkomstvei til sin boligeiendom. Staten oppfattet situasjonen dithen at dersom retten skulle komme til at almenhetens ferdselsrett eksisterte, så ville denne endrede trasen være å foretrekke for de impliserte parter. Det fremgår av de saksøktes anførsler for jordskifteretten at disse ikke inneholder innsigelser mot det trasvalg som fulgte av statens påstand.
At den kjærende part har vært av den oppfatning at man var enige om hvor trasen skulle gå, bør få betydning både ved spørsmålet om å gi oppreisning og ved spørsmålet om vilkårene for å utvide påstanden er til stede. Det anføres at den situasjon det her er redegjort for, må kunne sannsynliggjøre at fristforsømmelsen ikke kan legges den kjærende part eller prosessfullmektigen til last.
Så lenge den kjærende part var av den formening at partene var enige om trasvalget, var det ikke noen grunn til å nedlegge noen annen påstand for jordskifteretten. Det hevdes derfor at vilkårene er til stede for å utvide påstanden i forhold til hva jordskifteretten har tatt stilling til.
Det anføres videre prosessøkonomiske grunner for at anken bør behandles i sin fulle bredde.
Staten v/Direktoratet for naturforvaltning har nedlagt slik påstand:
"1. Anken fremmes også forsåvidt gjelder påstått rett for almenheten til å ferdes til fots over Anne Marie Løkkens eiendom gnr 42, bnr 181 i Tjøme.
2. Staten v/Direktoratet for naturforvaltning tilkjennes saksomkostninger."
Anne Marie Løkken har avgitt kjæremålstilsvar og har anført at lagmannsrettens kjennelse er korrekt både når det gjelder bevisvurderingen og lovanvendelsen. For øvrig har hun vist til sine anførsler for lagmannsretten.
Anne Marie Løkken har nedlagt slik påstand:
"1. Agder Lagmannsretts kjennelse 01. juli 94 i sak nr. 94-291 A stadfestes.
2. Staten v/Direktoratet for Naturforvaltning dømmes til å erstatte Anne Marie Løkkens omkostninger i kjæremålets anledning."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Lagmannsretten har truffet sin avgjørelse i første instans, og kjæremålsutvalget har full kompetanse ved behandlingen av kjæremålet.
Jordskifterettens dom gjelder bare gnr 42 bnr 7, og det var ikke grunn til å oppfatte den summariske angivelse av ankemotpartene som "Rigmor Berge m fl" slik at den også omfattet Anne Marie Løkken som eier av gnr 42 bnr 181, jf her tvistemålsloven §365 første ledd nr 1 om at partene må angis i ankeerklæringen. Anke er således erklært for sent i forhold til Anne Marie Løkken.
Vestfold jordskifterett sendte 17 februar 1994 brev til partene der man ba den ankende part klargjøre hvilke parter som skulle være ankemotparter. Den ankende parts prosessfullmektig skulle da ha skjønt at det kunne bli spørsmål om anken var rettidig fremsatt overfor Anne Marie Løkken. Begjæring om oppreisning ble først fremsatt 3 mai 1994. Det er for sent etter domstolsloven §154 første ledd.
Kjæremålsutvalget finner det etter dette ikke nødvendig å ta standpunkt til det som er anført om anvendelsen av domstolsloven §153 og tvistemålsloven §366 og §367.
Lagmannsrettens kjennelse blir å stadfeste. Det gjelder også omkostningsavgjørelsen. For Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes Anne Marie Løkken saksomkostninger med kr 850,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler staten v/Direktoratet for naturforvaltning til Anne Marie Løkken 850 - åttehundreogfemti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.