HR-1994-473-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-09-08 |
| Publisert: | HR-1994-00473k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1994-01492 K - Høyesterett HR-1994-00473K , jnr 251/1994. |
| Parter: | A (advokat Harald Svenneby) |
| Forfatter: | Hellesylt, Dolva, Schei |
| Lovhenvisninger: | Forvaltningsloven (1967) §36, Rettsgebyrloven (1982), Tvistemålsloven (1915) §181 |
I kjæremålssak som gjaldt plikten til å betale rettsgebyr avsa Eidsivating lagmannsrett 12 juli 1994 kjennelse med slik slutning:
"A fritas for gebyrplikt i sak 94-039 A ved Indre Follo herredsrett. Hun tilkjennes av det offentlige saksomkostninger for lagmannsrett med 1000 -ettusen- kroner, som betales innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse når det gjelder saksomkostningene til Høyesteretts kjæremålsutvalg. For lagmannsretten ble det krevet saksomkostninger med kr 2500. Til grunn for kravet lå arbeidet med to skriftlige redegjørelser for gebyrspørsmålet til herredsretten, og erklæringen med kjæremål og ett utdypende prosesskrift til lagmannsretten. Den foreliggende rettspraksis og rundskriv til rettsgebyrloven ble gjennomgått, og det ble redegjort for forståelsen av dette rettskildematerialet. Etter forvaltningsloven §36 skal hun tilkjennes erstatning for saksomkostninger med mindre særlige forhold taler mot det. Kjennelsen gir ikke noen begrunnelse for at saksomkostningene med kr 2500 var unødvendige omkostninger. Kjennelsen har en mangelfull begrunnelse for omkostningsavgjørelsen som må føre til at kjennelsen oppheves og hjemvises til ny behandling i lagmannsrett.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse i sak 94-01492 K oppheves og hjemvises til lagmannsrett for ny avgjørelse.
2. A tilkjennes saksomkostninger for kjæremål til Høyesterett med kr 800,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er forankret i forvaltningsloven §36. Utvalgets kompetanse i kjæremålet er begrenset etter tvistemålsloven §181 annet ledd. Lagmannsrettens fastsettelse av nødvendige omkostninger er skjønnsmessig. Utvalget kan ikke se at en fastsettelse til kr 1000 er vilkårlig eller klart urimelig.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.