HR-1994-513-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-03-03 |
| Publisert: | HR-1994-00513s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-00513S, jnr. 185/1994 |
| Parter: | A mot Påtalemyndigheten |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §22, Straffeprosessloven (1981) §388, §22 |
A, født xx.xx.1970, er av Ringerike politikammer den 27 desember 1993 siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første og tredje ledd, jf §22 første ledd. Politiet beslagla As førerkort 13 desember 1993. A samtykket ikke i dette, hvoretter beslagsspørsmålet ble bragt inn for Ringerike forhørsrett til avgjørelse.
Forhørsretten avsa 7 januar 1994 kjennelse med slik slutning:
"Førerkortet tilhørende A, født xx.xx.1970, kan holdes beslaglagt til saken mot ham er endelig avgjort, dog ikke ut over et tidsrom på 24 måneder fra den 13 desember 1993."
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett, som 28 januar 1994 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han anfører at lagmannsrettens kjennelsesgrunner er mangelfulle idet det ikke synes vurdert om As opptreden, som hos vitner vekket mistanke om promillekjøring, kan skyldes andre forhold enn alkoholpåvirkning.
Det er nedlagt slik påstand:
"Beslaget av førerkortet tilhørende A, født xx.xx.1970, oppheves."
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsadgangen og dermed også kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset ved bestemmelsene i straffeprosessloven §388. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens saksbehandling, jf §388 nr 2.
I kjæremålserklæringen til lagmannsretten anførte siktede at den væremåte flere vitner hadde observert, skyldtes sykdom og depresjon og ikke alkoholpåvirkning. Til støtte for dette ble det fremlagt en legeerklæring. Det hadde vært grunn for lagmannsretten til å omtale denne anførsel nærmere i sine premisser. Kjæremålsutvalget finner det imidlertid ikke tvilsomt at anførselen har vært vurdert. Selv om premissene er knappe, foreligger det etter kjæremålsutvalgets syn ingen saksbehandlingsfeil som kan føre til opphevelse av kjennelsen.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.