HR-1994-52-A - Rt-1994-710
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-06-02 |
| Publisert: | HR-1994-00052-A - Rt-1994-710 (195-94) |
| Stikkord: | Promillekjøring, Gjentagelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-00052 A. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: førstestatsadvokat Sverre Lilleng) mot A (Forsvarer: advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Backer, Kst dommer Lødrup, Kst dommer Borchsenius, Hellesylt, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Straffeloven (1902) §52, §53, §54 |
Asker og Bærum forhørsrett avsa 2 november 1993 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1939, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første og annet ledd, jfr. §22 første ledd til en straff av fengsel i 24 - fireogtyve - dager samt en bot stor kr 5000 - femtusenkroner -, subsidiært 10 - ti - dager fengsel dersom boten ikke betales eller inndrives."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til forhørsrettens dom.
Domfelte har anket over straffutmålingen, idet hun mener at fengselsstraffen bør gjøres betinget. Jeg er kommet til at anken bør tas til følge. Domfelte er en 54 år gammel, ugift sykepleier med forskjellige fysiske plager. På tiden for den straffbare handling mottok hun full invalidepensjon. Hun har over tid hatt et alkoholproblem. I 1983 ble hun dømt for promillekjøring. Den foreliggende dom gjelder også promillekjøring. Denne skjedde under gode kjøreforhold, og bare over en kortere strekning, men i tettbebygd strøk. Promillen var 2,61, målt 1 1/2 time etter kjøringen.
Som utgangspunkt skulle det ikke være aktuelt med betinget fengselsstraff. Men domfelte har hatt en bemerkelsesverdig rehabilitering etter den straffbare handling. Hun gjennomgikk etter eget initiativ fra 31 august 1993 et åtte ukers behandlingsopplegg ved Bragernes Behandlingssenter, og er nå etter det opplyste fullstendig avholdende fra alkohol. Videre er hun gått tilbake til 50 % stilling som sykepleier. Etter min mening er det fare for at en soning av fengselsstraff vil ødelegge domfeltes fortsatte rehabilitering, og den bør derfor unngås. Høyesterett har i flere tilsvarende tilfelle gjort fengselsstraffen betinget. Den ubetingede boten bør bli stående.
Etter dette stemmer jeg for denne dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.