HR-1994-541-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-10-13 |
| Publisert: | HR-1994-00541k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-??? - Høyesterett HR-1994-00541K , jnr 278/1994. |
| Parter: | Advokat Sigurd Klomsæt. |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Skåre, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Rettshjelpsloven (1980) §28a, Straffeprosessloven (1981) §98, Tvistemålsloven (1915) §404, §98, §100, §171, §52 |
Saken gjelder videre kjæremål over fastsettelse av salær til forsvarer, jf rettshjelploven §28a og salærforskriften av 26 oktober 1992 §10. Advokat Sigurd Klomsæt ble den 12 januar 1994 oppnevnt som forsvarer for A i medhold av straffeprosessloven §98. Tønsberg politikammer hadde samme dag siktet A for overtredelse av narkotikalovgivningen. Han ble varetektsfengslet i fire uker etter straffeprosessloven §171 første ledd nr 2 og 3 mv. Fengslingen ble senere forlenget. Saken mot A ble henlagt 19 april 1994. Advokat Klomsæt har innlevert til Tønsberg forhørsrett tilsammen fire salæroppgaver knyttet til sakens ulike stadier. Forhørretten har for alle fire oppgavene redusert salæret etter forutgående varsel og innhenting av ytterligere opplysninger fra advokat Klomsæt. Den første arbeidsoppgaven ble levert forhørsretten 21 februar 1994 og var knyttet til tidsrommet fra varetektsfengslingen 12 januar og frem til nytt fengslingsmøte 9 februar. Salærkravet var i følge oppgaven 46653,75 kroner.
Tønsberg forhørsrett foretok salærfastsettelse 13 april 1994. Salæret ble nedsatt til 27101,25 kroner. Godtgjørelse for reisefravær og rettsmøte ble godkjent fullt ut, mens godtgjørelse for annet arbeid ble redusert fra 77,5 timer til 40 timer. Forhørsretten fremhevet blant annet at retten burde være noe tilbakeholden med å fravike forsvarerens skjønn når det gjaldt hva han skulle engasjere seg i. Forhørsretten sa seg enig i at det var riktig av forsvarer å følge med i etterforskningen, foreta visse kontroller og be om etterforskningstiltak. Det var likevel ikke holdepunkter for en så tett oppfølging som forsvarer her hadde ansett som nødvendig. Den 27 april 1994 påkjærte advokat Klomsæt salæravgjørelsen til Agder lagmannsrett. Han anførte blant annet at hans tidsforbruk var rimelig og nødvendig og at dette måtte vurderes ut fra sakens art i det anklagene var alvorlige og vakte betydelig offentlig oppsikt. Den siktede hadde et sterkt behov for bistand fra sin forsvarer. Agder lagmannsrett avsa kjennelse 1 august 1994 med slik slutning:
"Forhørsrettens salærfastsetting stadfestes."
Lagmannsretten sa seg enig i at det hadde vært nødvendig å bruke lengre tid i denne saken enn det som var vanlig i fengslingssaker. Men det forberedende arbeid oversteg likevel det som var rimelig og nødvendig, jf salærforskriften §6 annet ledd. Det var ikke grunn til å sette forhørsrettens skjønn tilside.
Den andre arbeidsoppgaven ble levert forhørsretten 19 april 1994. Oppgaven var knyttet til forsvarerarbeid i forbindelse med politiets begjæring om fengslingsforlengelse, rettslig avhør av fengselsdirektør Knut Eigum, samt forberedelse til hovedforhandling som 10 februar var varslet berammet til 18 mai. Salærkravet fra advokat Klomsæt var på 43436,25 kroner. Tønsberg forhørsrett foretok salærfastsettelse 18 mai 1994 der salæret ble redusert til 28586,25 kroner under henvisning til salærforkriften §6 annet ledd. Reisefravær og tid medgått til rettsmøter ble godkjent fullt ut, mens det øvrige timeforbruk ble skåret ned fra 70 til 40 timer. Forhørsretten fant ikke grunn til å bestride at det faktisk var medgått så mange timer som angitt, men timeforbruket ble ikke ansett rimelig for å utføre det arbeid salæroppgaven gjaldt. Det ble også vist til at saken var kjent for forsvarer i forbindelse med den første fengslingen som det var foretatt egen salærfastsettelse for.
De to siste salæroppgavene ble levert forhørsretten henholdsvis 19 april og 6 mai 1994. Begge oppgavene gjaldt utenrettslig arbeid, blant annet forberedelse til hovedforhandling og reisefravær. Den første oppgaven gjaldt tidsrommet 10 - 24 mars og knyttet seg til oppnevning som forsvarer etter straffeprosessloven §98. Den andre oppgaven gjaldt Tønsberg forhørsretts oppnevnelse 25 mars i medhold av straffeprosessloven §100 annet ledd og avsluttende arbeid pr 20 april 1994. Salæret i oppgavene var henholdsvis 15097,50 kroner og 33784,25 kroner. Tønsberg forhørsrett foretok for begge oppgavene salærfastsettelse 24 mai 1994. Oppgitt tid til reisefravær ble godkjent for begge oppgavene, mens tid til forberedende arbeid i den første oppgaven ble redusert fra 28 til 14 timer, og i den andre oppgaven fra 60 til 35 timer. Forhørsretten fant at et så stort timeforbruk ikke var rimelig og nødvendig, jf salærforskriften §6 annet ledd, hensett til opplysningene om sakens omfang. Det ble også vist til den betydelige mengde arbeid som var akseptert tidligere under saken.
2 juni 1994 påkjærte advokat Klomsæt Tønsberg forhørsretts to omkostningsavgjørelser av 18 mai og 24 mai 1994 til Agder lagmannsrett. Som for kjæremålet 27 april 1994 ble det blant annet henvist til sakens spesielle karakter og at saken nærmest var ferdig forberedt til hovedforhandling. Det var ikke saklig grunn for en slik skjønnsmessig reduksjon som forhørsretten her hadde foretatt. Agder lagmannsrett avsa 8 august 1994 kjennelse med slik slutning:
"Forhørsrettens salærfastsettinger av 18. mai og 24. mai 1994 stadfestes."
Lagmannsretten sa seg enig med forhørsretten i at det forberedende arbeid oversteg det som måtte anses rimelig og nødvendig. Det ble uttalt at kjæremålsretten burde være tilbakeholden med å overprøve forhørsrettens salærfastsettelser med mindre avgjørelsen fremtrådte som urimelig. Lagmannsretten kunne ikke se at det her forelå urimelighet eller andre forhold som tilsa slik tilsidesettelse.
Advokat Klomsæt har 18 august 1994 inngitt videre kjæremål til Høyesterett over Agder lagmannsretts kjennelser 1 august og 8 august 1994. Som kjæremålsgrunner angis saksbehandlingsfeil og feil tolkning av lovforskrift. Det anføres at Agder lagmannsretts kjennelser ikke er tilstrekkelig begrunnet, jf straffeprosessloven §52, og at det ikke er mulig å se av kjennelsene om de særlige omstendigheter som foreligger i saken, er vurdert. Det anføres videre at det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har etterkommet den kjærende parts anmodning om å gjennomgå dennes saksdokumenter. Det er videre gjort gjeldende at Agder lagmannsrett har tolket straffeprosessloven relevant bestemmelser og forskrifter feil. Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Agder lagmannsretts kjennelser i sine saker nr. LA-1994-00360 K og LA-1994-00419 K oppheves og henvises for ny behandling for lagmannsrett.
2. Advokat Sigurd J. Klomsæt tilkjennes saksomkostninger såvel for lagmannsrett som for Høyesterett."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålsutvalget finner at de to kjæremålssaker bør forenes, jf tvistemålsloven §98.
Kjæremålene gjelder lagmannsrettens avgjørelse av kjæremål, og kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset ved bestemmelsene i tvistemålsloven §404.
Kjæremålsutvalget kan bare prøve selve lovtolkingen ikke lagmannsrettens konkrete lovanvendelse og vurderinger. Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsrettens avgjørelse bygger på uriktig forståelse av noen lovforskrift. Det som angripes, er i realiteten lagmannsrettens vurdering som ikke kan prøves av kjæremålsutvalget.
Kjæremålsutvalget finner ikke at det er grunn til å anta at lagmannsretten ikke har foretatt en tilstrekkelig grundig vurdering av kjæremålene. Det foreligger heller ikke mangler ved premissene som kan gi grunnlag for opphevelse av lagmannsrettens kjennelser.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålene forkastes.