HR-1994-546-K

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	1994-10-13
Publisert:	HR-1994-00546k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Eidsivating lagmannsrett LE-1994-01532 K - Høyesterett HR-1994-00546K , jnr 310/1994.
Parter:	Sparebanken NOR (advokat Kjersti Sandvig) mot Petra Pettersen (advokat Thorvald Prebensen).
Forfatter:	Sinding-Larsen, Halvorsen, Gjølstad
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §384, §404, §179, §402, §403

Sparebanken NOR begjærte 5 oktober 1994 tvangssalg av ideell halvpart av rettighetene til adkomstdokumentene til leilighet nr 3107 i Bølerskogen borettslag. Tvangsgrunnlaget var utleggsforretning avholdt 2 april 1991 av namsmannen i Oslo. Oslo namsrett avsa 24 mai 1994 kjennelse med slik slutning:

"1. Begjæring om tvangsdekning av 5. oktober 93 over ideell del av adkomstdokumentene til leilighet nr. 3107 i Bølerskogen II borettslag fremmes ikke.

2. Partene bærer hver sine omkostninger."

Sparebanken NOR påkjærte namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 24 august 1994 kjennelse med slik slutning:

"1. Begjæring om tvangsdekning av 5. oktober 93 over ideell andel av adkomstdokumentene til leilighet nr. 3107 i Bølerskogen II borettslag fremmes ikke.

2. Partene bærer hver sine omkostninger også for lagmannsretten."

Sparebanken NOR har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er vist til at lagmannsretten har avgjort saken ut fra det faktum at det ikke er kjæremotparten som er eier av leiligheten. Lagmannsretten har her forvekslet den aktuelle leilighet med en annen leilighet banken hadde pant i og som allerede er realisert på tvangsauksjon. Det er anført at det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten på denne måten har unnlatt å sette seg inn i sakens faktum. Kjæremålet inneholder videre anførsler relatert til namsrettens kjennelse. Det er nedlagt slik påstand:

"Prinsipalt:

Sparebanken NORs begjæring om tvangssalg av 5. oktober 93 fremmes.

Subsidiært:

Lagmannsrettens kjennelse av 24. august 94 oppheves, og hjemvises til ny behandling.

I begge tilfelle:

Sparebanken NOR tilkjennes sakens omkostninger for alle instanser med kr 15600,-."

Petra Pettersen har vist til at saken gjelder bankens rett til tvangsauksjon over leiligheten i Bølerskogen borettslag II og ikke det allerede gjennomførte tvangssalg som lagmannsretten har konsentrert seg om. Det var følgelig en feil av lagmannsretten ikke å prøve namsrettens lovanvendelse vedrørende tvangssalg av den aktuelle leilighet. Det er for øvrig gjort gjeldende at namsrettens lovanvendelse er riktig. Dermed er lagmannsrettens kjennelsesslutning riktig og må stadfestes. Pettersen har nedlagt slik påstand:

"Prinsipalt: Lagmannsrettens kjennelse 24. august 94 stadfestes.

Subsidiært: Saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.

I begge tilfelle:

Sparebanken NOR pålegges å betale Petra Pettersen sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål og at kjæremålsadgangen og dermed også kjæremålsutvalgets kompetanse er undergitt de begrensninger som følger av tvistemålsloven §404. Det er således bare lagmannsrettens saksbehandling og dens tolking av en lovbestemmelse som kan påkjæres. Adgangen til kjæremål over lovtolkingen gjelder bare lagmannsrettens lovtolking, ikke namsrettens.

Slik det fremgår av kjæremålserklæringen og kjæremålstilsvaret, har lagmannsretten forvekslet den aktuelle leilighet med en annen leilighet banken hadde kontraktspant i, og som allerede er solgt på tvangsausjon. Det er en klar misforståelse av vitterlige kjensgjerninger som kunne ha vært unngått ved en forespørsel til partene. Når saken ble avgjort på et grunnlag som det ikke har vært prosedert på, hadde lagmannsretten en særlig foranledning til å spørre partene før den traff sin avgjørelse. Det må da ses som en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke innhentet ytterligere opplysninger, jf tvistemålsloven §402, og feilen har klart innvirket på avgjørelsens innhold. Lagmannsrettens kjennelse må derfor oppheves og hjemvises til ny behandling for lagmannsretten, jf tvistemålsloven §384 første ledd, sammenholdt med §403 annet ledd.

Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utstår til den kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledds siste punktum.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til ny behandling av lagmannsretten.

2. Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålutvalg utstår til senere avgjørelse etter tvistemålsloven §179 første ledds siste punktum.