HR-1994-591-K - Rt-1994-1489
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-11-03 |
| Publisert: | HR-1994-00591-K - Rt-1994-1489 (482-94) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Voldgift |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-??? - Høyesterett HR-1994-00591 K, jnr 338/1994. |
| Parter: | Partsrederiet Lavender ANS (advokat Kristian Trosvik) mot KS Lavender (advokat Reidar Wangensteen). |
| Forfatter: | Christiansen, Aasland, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §163, §180, §404 |
Ved stevning av 19 august 1993 til Oslo byrett reiste Partsrederiet Lavender ANS søksmål mot KS Lavender med krav om oppgjør for foretatte utbetalinger i henhold til garantistillelse, samt krav om innfrielse av et forfalt lån, etter salg av et skip, M/T Lavender, fra Partsrederiet Lavender ANS til KS Lavender. KS Lavender gikk til motsøksmål med krav om prisavslag for mangler og erstatning for forsinket videresalg av skipet på grunn av manglende klassegodkjenning ved utløpet av det tidscertepartiet som gjaldt ved overdragelsen. Partsrederiet Lavender ANS påstod motsøksmålet avvist med henvisning til voldgiftsklausul i salgsavtalen - "Memorandum of Agreement" - som lyder som følger:
"If any dispute should arise in connection with the interpretation and fulfilment of this contract, same shall be decided by arbitration in the city of Oslo and - - ."
KS Lavender påstod da, for det tilfelle at motsøksmålet ble avvist, at også hovedsøksmålet måtte avvises. Byretten avsa 4 mai 1994 kjennelse med slik slutning:
"I hovedsøksmålet:
1. Saken avvises forsåvidt gjelder påstandens post 2.
2. Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utstår.
I motsøksmålet:
1. Motsøksmålet avvises.
2. Partene bærer hver sine saksomkostninger."
Avgjørelsen innebar at søksmålet bare ble fremmet for krav om oppgjør for foretatte utbetalinger i henhold til garantistillelse, påstandens punkt 1 i hovedsøksmålet. Byretten mente at dette falt utenom kjøpet av skipet og hadde liten tilknytning til den avtale hvor voldgiftsklausulen befant seg.
KS Lavender påkjærte byrettens kjennelse i hovedsøksmålet til Eidsivating lagmannsrett når det gjaldt kravet som ble tillatt fremmet.
Lagmannsretten avsa 2 september 1994 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken avvises både hva gjelder hovedsøksmål og motsøksmål.
2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger for byretten i hovedsøksmålet og i motsøksmålet.
3. Hver av partene bærer sine saksomkostninger for lagmannsretten."
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler fremgår av byrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Partsrederiet Lavender ANS har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at hovedsøksmålets punkt 1 må tillates fremmet, og at byrettens kjennelse er riktig. Ved avvisningen av hovedsøksmålets punkt 1 har lagmannsretten satt seg ut over voldgiftsklausulens ordlyd og det partene har ment å undergi voldgiftsbehandling, og lagt for stor vekt på hensiktsmessighets- og rimelighetsbetraktninger. Det fastholdes at kravet om tilbakebetaling av kontantdepotet ikke omfattes av den foreliggende voldgiftsbestemmelse. Kontantdepotet er overhodet ikke omhandlet i "Memorandum of Agreement". Dette skyldes at garantistillelsen ikke var en del av salgsavtalen eller en forutsetning for denne. Voldgiftsklausulen regulerer tvister forbundet med fortolkning og oppfyllelse av "this contract" som er den inngåtte avtale mellom partene om salg av skipet. Kontantdepotet er ikke en del av dette avtaleforholdet, men er en avtale inngått i ettertid, hele 15 måneder etter salget, og uavhengig av salgsavtalen. Kontantdepotet er et rent finansielt arrangement mellom partene, som ble opprettet for å løse en oppstått uforutsett situasjon. Det ble utarbeidet en separat avtale vedrørende kontantdepotet. Det naturlige ville vært å regulere dette forholdet i et tillegg til "Memorandum of Agreement" hvis partene hadde ment at voldgiftsbestemmelsen skulle komme til anvendelse. Det foreligger her to adskilte avtaleforhold, og det foreligger ikke særlige holdepunkter for å innfortolke at tvisten knyttet til kontantdepotet kommer inn under voldgiftsklausulen i salgsavtalen vedrørende skipet.
Det kan etter den kjærende parts oppfatning ikke være riktig å legge hovedvekten på rene formåls- og rimelighetsbetraktninger når dette gir et annet resultat enn det som følger av avtalens ordlyd og det partene mente å regulere ved voldgiftsklausulen. Man kan ikke ved en sterkt utvidende fortolkning frata partene anledning til å få en tvist avgjort ved de alminnelige domstoler. Det er uhensiktsmessig og lite rimelig at avgjørelsen av punkt 1 i hovedsøksmålet forsinkes av en voldgiftsbehandling.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. Partsrederiet Lavender ANS tilkjennes saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesterett."
KS Lavender har anført at lagmannsrettens kjennelse er riktig, og at denne må bli å stadfeste. Det er korrekt at garantistillelsen ikke var en del av salgsavtalen eller forutsetningen for denne, men forutsetningen fra selgernes side var at man skulle få lån for det i prospektet uttalte beløp uten at det skulle være nødvendig med noen garantistillelse. Det ble nødvendig for KS Lavender å stille garanti. Det er anført at "interpretation and fulfilment" må gå lenger enn kun å peke på den aktuelle avtale, men må omfatte hele avtaleforholdet. Hvis partene hadde blitt forelagt spørsmålet, er det all grunn til å anta at de ville ha valgt samme konfliktløsningsmodell for alle spørsmål som måtte oppstå. Det er tvist mellom partene om det er inngått noen direkte avtale om kontantdepotet. Det er ikke riktig at dette først ble aktuelt etter 15 måneder. Det bestrides at lagmannsretten skal ha foretatt en sterkt utvidende fortolkning av voldgiftsklausulen. KS Lavender har også akseptert at hele tvisten mellom partene kan behandles av domstolene.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes for så vidt gjelder slutningens pkt. 1.
2. KS Lavender tilkjennes saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesterett."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at selv om det er tale om et videre kjæremål, har utvalget full kompetanse etter tvistemålsloven §404 nr 1.
Utvalget er kommet til samme resultat som lagmannsretten, og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse.
Voldgiftsklausulen omfatter tvister "in connection with the interpretation and fulfilment of this contract". Klausulen er inntatt i kontrakten om overdragelse av M/T Lavender. I denne kontrakten er det også - i klausul 18 - bestemmelser om delvis finansiering av kjøpet fra partrederiets side gjennom et lån som bare skal tilbakebetales under nærmere bestemte forutsetninger. Byretten har funnet, og partene har akseptert, at den tvist som er oppstått om tilbakebetaling av lånet, omfattes av kontraktens voldgiftsklausul. Dette kan for øvrig ikke anses tvilsomt.
Sikkerhetsstillelsen er derimot ikke omhandlet i kontrakten. Dette er naturlig nok, da det på avtaletidspunktet ikke var forutsatt at det skulle skje noen sikkerhetsstillelse. Imidlertid viste det seg nødvendig at partrederiet stillet sikkerhet overfor banken for at kjøperen skulle oppnå et lån som var tilstrekkelig for gjennomføring av avtalen. Utvalget finner på denne bakgrunn at tvisten om oppgjøret i forbindelse med sikkerhetsstillelsen har en slik tilknytning til kontraktsforholdet for øvrig at det er tale om en tvist "in connection with the interpretation and fulfilment of this contract".
Sterke reelle hensyn taler for at de forskjellige tvister som er oppstått i anledning av kontraktsforholdet, får en enhetlig behandling, og dette må også antas å stemme med hensikten bak voldgiftsklausulen. Utvalget bemerker i denne forbindelse at dersom tvisten om kravet i anledning av sikkerhetsstillelsen kunne bringes inn for ordinær domstolsbehandling, ville voldgiftsklausulen neppe være til hinder for at de krav kommandittselskapet har gjort gjeldende under kontrakten om overdragelse, kunne gjøres gjeldende til motregning, jf avgjørelsen i Rt-1966-305 og Henry John Mæland, Voldgift side 92. Men motkravene ville da bare bli rettskraftig avgjort i den utstrekning som følger av tvistemålsloven §163 annet ledd. Dette illustrerer behovet for en enhetlig behandling av alle krav i anledning av kontraktsforholdet.
Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste, idet utvalget også er enig i lagmannsrettens avgjørelse om saksomkostninger. Den kjærende part må betale saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Omkostningsbeløpet settes til kr 3000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Partsrederiet Lavender ANS 3000 - tretusen - kroner til KS Lavender innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.