HR-1994-601-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-03-11 |
| Publisert: | HR-1994-00601s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-1994-00206 - Høyesterett HR-1994-00601S , jnr. 256/1994. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, Straffeprosessloven (1981) §396, §227, §228, §232, §388, §392 |
A, født xx.xx.1946, ble ved Bergen byretts dom av 9 februar 1993 dømt til fengsel i 10 måneder for overtredelse av blant annet straffeloven §229, straffeloven §228 første ledd, jf §232, straffeloven §228 første ledd og straffeloven §227. Dommen er rettskraftig. A har den 6 januar 1994 for annen gang begjært gjenopptagelse av byrettens dom. Han begjærte også soningsutsettelse. Bergen byrett avsa 7 februar 1994 kjennelse med slik slutning:
"1. As begjæring om gjenopptakelse av Bergen byretts dom av 9. februar 1993 forkastes.
2. Begjæring om at fullbyrdelse av Bergen byretts dom av 9. februar 1993 skal utstå tas ikke til følge."
Kjennelsen er avsagt av rettens formann alene i medhold av straffeprosessloven §396 annet ledd uten at begjæringen var forelagt påtalemyndigheten for uttalelse. A påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett med påstand om at begjæringen måtte forelegges påtalemyndigheten for uttalelse. Kjæremålet gjaldt også spørsmålet om soningsutsettelse. Lagmannsretten avsa 21 februar 1994 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har redegjort for faktum og vist til at Riksadvokaten den 22 desember 1993 har fattet avgjørelse om å gjenoppta Xsaken i full bredde. Når det gjelder anvendelsen av straffeprosessloven §396 annet ledd har han anført at det er en feil i saksbehandlingen at det ikke er lagt vekt på at Riksadvokaten har gjenopptatt Xsaken. Det er anført at byrettens og lagmannsrettens avgjørelser er utilstrekkelig begrunnet. Begjæringen burde vært bedømt for hvert enkelt forhold, men denne vurdering er uteblitt. Byretten og lagmannsretten har ved bedømmelsen av straffeprosessloven §392 annet ledd kun vurdert Xsaken isolert, men har unnlatt å legge vekt på at etterforskingen også klart retter seg mot de tilknyttede saker der han er dømt. Det er en feil at dette er vurdert som åpenbart betydningsløst etter straffeprosessloven §396 annet ledd.
Når det gjelder soningsutsettelse er det ikke nødvendig å referere hovedpunktene i anførslene, da dette spørsmålet blir uaktuelt når kjæremålet forøvrig forkastes.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og hjemvises, subsidiært at begjæringen forelegges for motparten."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at dets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388.
Lagmannsretten har i sin begrunnelse vist til forhørsrettens bemerkninger. Disse er relativt utførlige, og utvalget kan ikke se at lagmannsrettens begrunnelse er mangelfull eller at det er andre saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens behandling. Det foreligger heller ikke feil ved lagmannsrettens lovtolking.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.