HR-1994-623-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-11-17 |
| Publisert: | HR-1994-00623k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1994-01623 K - Høyesterett HR-1994-00623K , jnr 350/1994. |
| Parter: | Unikey AS (advokat Ole K Aabø-Evensen) mot A.M.D.I. Scandinavia AB i konkurs (advokat Torkild Husby). |
| Forfatter: | Holmøy, Aasland, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §272, §275, §179, §274, §384, §399, §403, §404 |
Saken gjelder videre kjæremål angående spørsmål om fremme av søksmål anlagt av svensk konkursbo mot norsk aksjeselskap. Ved stevning 19 mai 1994 til Oslo byrett har A.M.D.I. Scandinavia AB, dets konkursbo som står under behandling ved konkursretten ved Stockholms tingsrtt, reist søksmål mot Unikey AS som ifølge firmaattest har forretningskontor i Oslo. Søksmålet gjelder krav om betaling av 546844,- kroner, samt et krav om rett til og utlevering av passer-kontrollutstyr. Pengekravet er et omstøtelseskrav. I stevningen er det opplyst at konkursboet anser svensk domstol for å ha kompetanse i saken, og at det er reist sak mot Unikey AS ved Stockholms tingsrätt om det samme krav. Under saksforberedelsen og før stevningen var forkynt for Unikey AS, tok Oslo byrett opp spørsmålet om saken måtte avvises grunnet litispendens i medhold av Luganokonvensjonens art 21. 24 juni 1994 avsa byretten kjennelse med slik slutning:
"Sak nr. 94 - 03499 A/44 for Oslo byrett avvises."
A.M.D.I. Scandinavia AB påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett. Uten at kjæremålet var forelagt Unikey AS, avsa lagmannsretten 14 september 1994 kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til byretten til fortsatt behandling.
2. Avgjørelsen av saksomkostninger utsettes til den dom eller kjennelse som endelig avslutter saken."
Saksforholdet forøvrig fremgår av byrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Unikey AS har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at stevningen fra A.M.D.I. Scandinavia AB synes å ha blitt innlevert to ganger til Oslo byrett. Den ene stevningen er innkommet byretten 24 mai 1994 og har fått sak nr 94-03557 A/72. Denne stevningen er forkynt for den kjærende part 7 juni 1994, og tilsvar er innlevert byretten 27 juni 1994. Den andre likelydende stevningen er innkommet byretten 25 mai 1994 og har fått sak nr 94-03499 A/44. Det er sistnevnte sak dette kjærmålet er knyttet til. Den kjærende part hevder at nærværende sak nr 94-3499 A/44 må avvises som litispendent med sak nr 94-03557 A/72 som innkom byretten først og hvor den kjærende part alt har innlevert tilsvar.
Under enhver omstendighet må lagmannsrettens kjennelse oppheves som følge av feil saksbehandling idet hverken byrettens avvisningskjennelse eller kjæremålserklæringen til lagmannsretten ble forkynt for den kjærende part. Den kjærende part antar at dersom han hadde blitt hørt, ville lagmannsretten ha kommet til at saken skulle avvises, ikke bare fordi den var litispendent med sak nr 94-03557 A/72 for Oslo byrett, men også fordi lagmannsretten har lagt et feil faktum til grunn for sin avgjørelse. Det korrekte faktum ville medføre at saken også var å anse som litispendent med det søksmål som er tatt ut i Sverige. Videre anføres det at lagmannsretten har oversett at forliksmekling i saken ikke er avholdt før uttaket av stevningen. Det vises i denne forbindelse til tvistemålsloven §272 og §275. Siden den kjærende part ikke har vært bistått av advokat før stevning ble uttatt, kommer unntaksregelen i tvistemålsloven §274 ikke til anvendelse.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
1. Saken avvises.
2. Kjæremotparten, A.M.D.I. Scandinavia AB i konkurs, dekker den kjærende parts, Unikey AS', omkostninger med kjæremålet som utgjør NOK 5000,- i salær med tillegg av eventuelle øvrige omkostninger, herunder, men ikke begrenset til, det nødvendige rettsgebyr i forbindelse med kjæremålet.
Subsidiært:
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til fortsatt behandling.
2. Avgjørelsen av saksomkostningene utsettes til dom eller kjennelse som endelig avslutter saken."
A.M.D.I. Scandinavia har inngitt tilsvar der det anføres at stevning ikke er innlevert Oslo byrett to ganger, men at stevningen er innsendt både pr post og pr telefaks. Søksmålet har av en grunn som er ukjent for kjæremotparten, fått to saksnummer ved byretten. Kjæremotparten sier seg enig med den kjærende part i at sak nr 94-03499 A/44 og sak nr 94-03557 A/72 er litispendent med hverandre. Det søksmål som sist er antatt av byretten bør derfor avvises.
Kjæremotparten bestrider at det foreligger feil ved saksbehandlingen når kjæremålet ikke er forelagt motparten. Lagmannsrettens kjennelse er en prosessledende kjennelse og kontradiksjon rundt kjæremålet om stansing/fremme av saken må kunne treffes ex officio.
Når det gjelder den manglende forliksmeklingen, anfører kjæremotparten at tvistemålsloven §275 annet ledd må komme til anvendelse i det det er åpenbart at forliksmekling ville blitt resultatløs. Det anføres videre at lagmannsretten har behandlet kjæremålet og at det må kunne legges til grunn at lagmannsretten har utvist skjønn med hensyn til tvistemålsloven §275 annet ledd når saken er besluttet fremmet.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 14. september 1994 i kjæremålssak nr. 94-01623 K stadfestes hva angår kjennelsens slutning pkt. 1.
2. Den kjærende part Unikey AS v/styrets formann dekker kjæremotpartens (A.M.D.I. Scandinavia AB i konkurs) omkostninger med kjæremålet som utgjør NOK 5 000,- i salær med tillegg av eventuelle øvrige omkostninger, herunder men ikke begrenset til, det nødvendige rettsgebyr i forbindelse med kjæremålet.
Subsidiært: Avgjørelsen av saksomkostningene utsettes til dom eller kjennelse som endelig avslutter saken."
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som etter tvistemålsloven §404 første ledd har begrenset kompetanse i saken, skal bemerke:
Kjæremålet er angitt å gjelde feil både ved saksbehandlingen, rettsanvendelsen og bevisvurderingen. Etter de anførsler som er fremsatt, finner utvalget at kjæremålet må anses å gjelde saksbehandlingen, både ved byretten og lagmannsretten. Feil ved byrettens saksbehandling kan imidlertid ikke prøves ved videre kjæremål.
Utvalget vil likevel bemerke at selv om saken i byretten ved en feiltakelse er gitt to forskjellige saksnumre, bør den her behandles som en sak.
Den prinsipale påstand i kjæremålserklæringen har sammenheng med de påberopte saksbehandlingsfeil for byretten, og kan derfor ikke tas til følge.
Som feil ved lagmannsrettens saksbehandling er anført at kjæremålserklæringen til lagmannsretten ikke ble forkynt for Unikey AS. Det fremgår heller ikke at Unikey AS ble kjent med kjæremålet på annen måte. Etter tvistemålsloven §399 annet ledd skal en kjæremålserklæring forkynnes for motparten. Slik saken er opplyst, må det anses sannsynlig at den manglende forkynnelse kan ha hatt betydning for innholdet av lagmannsrettens avgjørelse. Lagmannsrettens kjennelse må derfor oppheves etter tvistemålsloven §384 første ledd, jf §403 annet ledd. Saken blir videre å hjemvise til lagmannsretten til fortsatt behandling i samsvar med den kjærende parts subsidiære påstand.
Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet i kjæremålsaken bør - også i samsvar med den subsidiære påstand - utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til fortsatt behandling i lagmannsretten.
Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet i kjæremålssaken utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken.