HR-1994-684-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-03-24 |
| Publisert: | HR-1994-00684s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating Lagmannsrett LE-1993-03056 - Høyesterett HR-1994-00684S , jnr 218/1994 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Schei, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §459, §462, §388 |
Den 22 oktober 1993 fremsatte A en begjæring til Oslo forhørsrett etter straffeprosessloven §462, jf §459 for vurdering av om hans sykdomstilstand gjorde soning av fengselsstraff utilrådelig.
Forhørsretten avsa 16 november 1993 kjennelse med slik slutning:
"Vilkårene etter straffeprosessloven §459 første ledd for å utsette fullbyrdelsen av fengselsstraff idømt A, f. xx.xx.1948, foreligger ikke."
A påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett. Han ba om at lagmannsretten måtte oppnevne en uavhengig psykiatrisk sakkyndig, som skulle vurdere både de to erklæringer fra politilege Ystad og spesialist i psykiatri Geo von Krogh, samt også foreta en selvstendig undersøkelse av ham.
Lagmannsretten avsa 6 januar 1994 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Kjennelsen er avsagt med to mot en stemme. Flertallet kom til at det ikke var tilstrekkelig grunn for å oppnevne noen ny psykiatrisk sakkyndig slik det var bedt om. Når det gjaldt spørsmålet om soningsdyktighet la flertallet politilegens konklusjon til grunn. Mindretallet kom til at begjæringen om oppnevning av sakkyndig burde vært tatt til følge.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at lagmannsrettens flertall har anvendt loven uriktig. Det er stilt for strenge krav til spørsmålet om han er soningsdyktig. Han har anført at det foreligger saksbehandlingsfeil fordi det ikke er oppnevnt en uavhengig sakkyndig for å vurdere helsetilstanden. Det er et særlig behov for dette all den tid behandlende lege som har hatt lang kontakt med ham og politilegen som har hatt meget knapp tid til samtale, har kommet til diametralt motsatte konklusjoner.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at dets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388. Utvalget kan prøve lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling.
Utvalget kan ikke se at lagmannsrettens kjennelse gir uttrykk for noen uriktig lovtolking. Den konkrete rettsanvendelsen kan utvalget ikke prøve.
Heller ikke kan utvalget se at lagmannsretten har begått noen saksbehandlingsfeil ved ikke å oppnevne "uavhengig sakkyndig". Utvalget er enig med lagmannsrettens flertall i at saken var tilstrekkelig godt opplyst ved de erklæringer som forelå fra behandlende lege og politilegen. Som påpekt av lagmannsretten gir hverken dr Ystads funksjon som politilege eller den erklæring som er avgitt til bruk i denne saken, grunn til å reise tvil om hans objektivitet.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.