HR-1994-699-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-03-25 |
| Publisert: | HR-1994-00699s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-00699, jnr. 317/1994. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Aasland, Schei |
| Lovhenvisninger: | Utlendingsloven (1988) §37, Straffeprosessloven (1981) §174, §188, §360, §385, §388 |
A, født xx.xx.1968, ble av Oslo forhørsrett den 20 september 1993 varetektsfengslet for inntil 4 uker i medhold av utlendingsloven §37 femte ledd jf straffeprosessloven §174 følgende. Fengslingen er senere forlenget, sist frem til 30 mars 1994 ved Oslo forhørsretts kjennelse av 18 februar 1994. Den fengsledes kjæremål mot kjennelsen ble forkastet ved Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 15 mars 1994. A har rettidig påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet anføres å gjelde lovanvendelsesfeil og/eller saksbehandlingsfeil - mangelfulle kjennelsesgrunner. Det er anført: Lagmannsrettens kjennelse er mangelfull idet det ikke er mulig å lese ut fra rettens premisser om fengslingsvilkårene i utlendingsloven §37 femte ledd er oppfylt for så vidt gjelder at det må være "åpenbart" at meldeplikt e.l. ikke er anvendelig. Når det i kjennelsen er anført at "fengslingssurrogater er vurdert, men ikke finnes anvendelig, jfr straffeprosessloven §188", antas dette å bygge på en feilaktig lovforståelse, idet spørsmålet om surrogater skal vurderes i forhold til utlendingsloven §37 femte ledd med de strengere vilkår som der fremgår. Det er vist til Gulating lagmannsretts kjennelse av 18 november 1993.
Lagmannsretten har ikke begrunnet hvorvidt etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving av fengslingen etter fire uker vil være uten betydning. Det er vist til det som ble anført i støtteskrivet til kjæremålet til lagmannsretten punkt 5 jf punkt 3.
Politiet er kjent med kjæremålet. Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at da det dreier seg om et videre kjæremål er utvalgets kompetanse begrenset etter reglene i straffeprosessloven §388. Kjæremålet må forstås slik at det angriper lagmannsrettens saksbehandling - mangelfulle kjennelsesgrunner.
Utvalget er enig i at det er en mangel ved lagmannsrettens drøftelse at den ikke uttrykkelig har tatt stilling til vilkåret "åpenbart utilstrekkelig" i utlendingsloven §37 femte ledd. Det fremgår imidlertid av kjennelsen at den fortsatte fengsling er begrunnet med frykten for at A vil holde seg skjult for norske myndigheter dersom han løslates. Denne frykten er konkret begrunnet ved hans tidligere adferd. Det kan derfor ikke ses at den nevnte saksbehandlingsfeil har hatt noen betydning for avgjørelsen jf. straffeprosessloven §385 tredje ledd og §360 første ledd.
Når det gjelder den påståtte mangel ved drøftelsen av fristbestemmelsen, bemerker utvalget at lagmannsretten har tiltrådt forhørsrettens kjennelse, hvor spørsmålet er nærmere begrunnet. Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.