HR-1994-703-K - Rt-1994-1663
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-12-21 |
| Publisert: | HR-1994-00703-K - Rt-1994-1663 (532-94) |
| Stikkord: | Jordskifte, Anke, Saksbehandling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-1992-00032 - Høyesterett HR-1994-00703 K, jnr 362/1994. |
| Parter: | Gunnar Kvalvåg (advokat Haldor Tveit) mot Odd Kvalvåg m.fl. (tilsammen 10 parter) (advokat Sverre Caspersen jr). |
| Forfatter: | Hellesylt, Backer, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Jordskifteloven (1979) §3, §61, §70 |
Gunnar Kvalvåg, eier av gnr 82 bnr 4 i Sveio, fremsatte 11 august 1988 krav om jordskifte ved Sunnhordland jordskifterett for å få avløst en veirett som gnr 82 bnr 1 (med flere eiendommer) har på bnr 4, og at denne veiretten blir erstattet ved at den gamle "Prestevegen" blir benyttet i stedet. Sunnhordland jordskifterett avsa 19 september 1991 kjennelse med slik slutning:
"1. Kravet om jordskifte frå Gunnar Kvalvåg vert å avvisa.
2. Gunnar Kvalvåg erstatter Harald Urke Dahle, Odd Kvalvåg, Gunnar Skogland, Bjørg Halvorsen, Hans/ Elisabeth Alne, Inger Karin Soland, Ellen Weltzien, Sverre/Else Berge, Arnold Skaatan, Kaare Kvalevaag og Reidun/Egil Herløe sakskostnader med kr 7700,-, som vert å betala innan 15 - femten - dagar frå forkynning av saka."
Gunnar Kvalvåg påanket kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 7 oktober 1994 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Saken avvises for lagmannsretten.
2. Gunnar Kvalvåg betaler sakskostnader innen 2 - to - uker fra forkynning av denne kjennelse til Odd Kvalvåg, Gunvor Skogland, Bjørn Halvorsen, Hans og Elisabeth Alne, Inger Karin Soland, Ellen O. Weltzien, Sverre og Reidun Berge, Arnold Skaatan og Reidun og Egil Herløe med kr 38000,- - kronertrettiåttetusen 00/100 -."
Saksforholdet fremgår av jordskifterettens og lagmannsrettens kjennelser.
Gunnar Kvalvåg har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder prinsipalt lovanvendelsen, subsidiært saksbehandlingen. Det er enighet mellom partene om at det er jordskifteloven bestemmelser slik de lød før lovendringen av 7 juni 1991 nr 25 som her skal anvendes.
I kjæremålet anføres at det må være feil når lagmannsretten avviser anken med henvisning til at vilkårene i jordskifteloven §61 annet ledd annet punktum ikke er oppfylt og at anke til jordskifteoverretten dermed vil være riktig rettsmiddel. Selv om jordskifteretten har avvist anken på materielt grunnlag, jf jordskifteloven §3 bokstav a, må det standpunkt som er tatt til om "Prestevegen" fremdeles ligger til allmenn bruk, føre til at anke til lagmannsretten likevel er riktig rettsmiddel. Spørsmålet om "Prestevegens" status må sies å ha vært fremme på jordskifte, jf jordskifteloven §70 første ledd. Ved en anke til jordskifteoverretten vil jordskifterettens rettsoppfatning om "Prestevegen" derfor måtte legges til grunn. Det anføres at det er feil lovanvendelse når lagmannsretten har kommet til at den kjærende part vil kunne få overprøvet jordskifterettens kjennelse på fritt grunnlag ved en anke til jordskifteoverretten.
Subsidiært gjøres det gjeldende at lagmannsrettens begrunnelse er meget knapp, det er derfor ikke mulig å se hvilken lovforståelse retten har bygget på.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"1. Saken fremmes for lagmannsretten.
2. Subsidiært:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken gjenvises lagmannsretten for ny behandling.
For begge tilfelle:
3. Kjæremotpartene tilpliktes å erstatte den kjærende part sakens omkostninger for lagmannsrett og høyesterett for så vidt angår avvisningsspørsmålet."
Kjæremotpartene anfører at lagmannsrettens kjennelse er riktig. Jordskifteretten har avslått en begjæring om å realitetsbehandle jordskiftekravet, det er da ikke avgjort noe som vil være bindende for selve jordskiftet. Avgjørelsen bygger på en nytte/ulempevurdering etter jordskifteloven §3 bokstav a, og begrunnelsen er da av materiell art. Når realitetsbehandling som her er avslått, kan ikke noen tvist sies å ha vært fremme for jordskifteretten som jordskifteoverretten som ankeinstans vil være bundet av, jf jordskifteloven §70. Anke til lagmannsrett etter jordskifteloven §61 annet ledd er da ikke riktig rettsmiddel i denne sak.
Til den subsidiære påstand om saksbehandlingsfeil anfører kjæremotparten at lagmannsrettens begrunnelse for resultatet er tilstrekkelig.
Kjæremotpartene har lagt ned slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Gulating lagmannsretts kjennelse av 07. oktober 94 stadfestes.
Subsidiært:
Kjæremålet forkastes.
2. Gunnar Kvalvåg erstatter kjæremotpartene sakens omkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens avvisning av en anke. Kjæremålsutvalget har da full kompetanse.
Kjæremålsutvalget finner at lagmannsrettens kjennelse må stadfestes.
Lagmannsretten avviste anken fordi den mente at riktig rettsmiddel ville vært anke til jordskifteoverretten fordi jordskifterettens avvisning av kravet om jordskifte var skjedd av "materielle grunnar", jf jordskifteloven §61 annet ledd. Den kjærende part hevder at selv om avvisningen skjedde av materielle grunner, må lagmannsretten være riktig rettsmiddelinstans fordi jordskifteretten forut for sin vurdering etter jordskifteloven §3 bokstav a tok standpunkt til et rettslig spørsmål av en viss betydning for denne vurdering, nemlig i hvilken utstrekning parten hadde rett til bruk av "Prestevegen" over bnr 7.
Før lovendring 7 juni 1991 nr 25 innebar jordskifteloven §70 første ledd utvidet rettskraftsvirkning for standpunkt som var tatt til spørsmål som kunne sies å ha vært fremme på et jordskifte. I denne saken er det imidlertid ikke foretatt noe jordskifte. Ved at kravet om jordskifte er avvist, kan spørsmålet om "Prestevegens" stilling ikke sies å ha vært fremme ved jordskifte. De rettslige vurderinger som ligger til grunn for avgjørelsen har bare vært av prejudisiell karakter. Ved anke til jordskifteoverretten ville derfor saken kunne prøves fullt ut, uavhengig av begrensningen i jordskifteloven §70 slik den lød før lovendring 7 juni 1991 nr 25.
Kjæremålet har etter dette ikke ført frem, og lagmannsrettens kjennelse blir å stadfeste.
Kjæremotpartene har nedlagt påstand om saksomkostninger. Påstanden tas til følge, og saksomkostninger for kjæremålsutvalget settes til kr 2000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Gunnar Kvalvåg til Odd Kvalvåg, Gunvor Skogland, Bjørg Halvorsen, Hans og Elisabeth Alne, Inger Karin Soland, Ellen O Weltzien, Sverre og Else Berge, Arnold Skaatan, Kaare Kvalevaag og Reidun og Egil Herløe i fellesskap 2000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.